Leilighetsnormen er død. Leve boligdrømmen!
De som allerede er inne på boligmarkedet, trekker stigen opp etter seg. Er det riktig?
Skrot leilighetsnormen
Leilighetsnormen gjelder fire bydeler i indre Oslo, men praktiseres over store deler av byen. Nye leiligheter får ikke være under 35 kvadratmeter, og det får kun bygges 35 prosent leiligheter mellom 35 og 50 kvadratmeter. 40 prosent av boligene skal være på over 80 kvadratmeter.
Formålet var i sin tid god bokvalitet og flere barnefamilier i indre by. Resultatet er ikke flere barnefamilier, men at nyetablerte og singelhusholdninger ikke lenger har råd til å bo i Oslo og at forskjellene øker mellom dem som har og dem som ikke har foreldrebanken i ryggen.
Dobbelthusholdningenes marked
Oslo kommunes egne tall for befolkningssammensetning viser at par uten hjemmeboende barn har gått fra 13 til 21 prosent i indre by i tidsrommet 2008 til 2022. Par med barn er nærmest uforandret, men single er gått fra 69 til 55 prosent.
Dobbelthusholdninger med bedre økonomi har med andre ord skviset dem som må klare seg på én lønn, ut av byen.
Det argumenteres med at små leiligheter tiltrekker seg unge i etableringsfasen og dermed fører til mer ustabile bomiljøer. Men er det riktig at de av oss som allerede er inne på boligmarkedet eller består av husholdninger med to inntekter, trekker stigen opp etter seg for unge og single?
Det er også på høy tid å erkjenne at med moderne, smarte løsninger er det fullt mulig å skape gode bomiljøer også i små leiligheter.
Norges singelhovedstad
Nesten halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person. 76 prosent av husholdningene i Oslo har ikke barn. Den klassiske husholdningen består altså ikke av to voksne, to barn, stasjonsvogn og hund, men av en student, enke eller hipster som ikke trenger plass til Lego på gulvet.
Den mye omtalte «sykepleierindeksen» viser at sykepleiere, lærere og andre med lønn rundt 600.000 kroner i året nå kun har råd til å kjøpe én av 100 boliger i Oslo. For åtte år siden kunne de kjøpe én av fem boliger. Med kvadratmeterpris på over 90.000 kroner i snitt er det naturlig nok kun små leiligheter som da er innenfor rekkevidde.
På grunn av leilighetsnormen har de minste leilighetene hatt en mye større prisøkning enn større leiligheter. Normen ble innført i 2007. Leiligheter under 30 m² er steget fra 1,8 til 3,8 millioner i snittpris, altså 110 prosent prisøkning. Prisveksten i Oslo på større leiligheter har gått fra 57.000 til 92.000 kroner pr. km i samme periode. Det er en økning på «bare» 60 prosent.
Flere virkemidler
Å skrote leilighetsnormen er selvfølgelig ikke det eneste virkemiddelet for at flere skal komme seg inn på boligmarkedet:
- Det må i tillegg bygges langt flere leiligheter enn i dag.
- Det må settes tydelige mål om regulering av minst 3000 nye boliger årlig. Dette i motsetning til de drøye 1000 dagens byråd klarer.
- Saksbehandlingstiden må ned fra hårreisende seks år i dag. Tungt byråkrati og gamle løsninger må byttes ut med modernisering og bedre dialog mellom kommune og utbygger.
På denne måten kan boligdrømmen fortsatt leve, også for dem uten velstående foreldre eller en partner å dele utgiftene med.
