Vi må ikke gi opp Hermine

Hvis Hermine hadde gått på norsk skole, ville hun mest sannsynlig kjedet vettet av seg. 

Harry Potters venninne Hermine Grang er tøff, kunnskapstørst og svært skoleflink. Mange ser opp til Galtvortskolens flittigste elev. Mange kjenner seg nok også igjen i henne.

Den norske skolen har i lang tid vært preget av en likhetstankegang, der det verken har vært fokus på eller forståelse for spesielt talentfulle barns behov.

Vi må utvikle skolen, slik at den faktisk gir muligheter for alle barn. Barn er forskjellige, og de lærer på ulike måter.

Tilpasset opplæring

Har vi gjort nok for å sikre alle elevene tilpasset opplæring? Nei.

Hermine hadde kanskje følt seg utenfor i norsk skole, og sluttet før hun hadde fullført videregående.

Der vi kanskje har syndet aller mest er overfor elever med helt spesielle evner eller elever med høyt læringspotensial. Mange tror kanskje at disse barna klarer seg godt selv. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Hermine hadde kanskje følt seg utenfor i norsk skole, og sluttet før hun hadde fullført videregående.

En plikt

Vi har en plikt overfor alle elever til å gi dem tilpasset opplæring.

Vi går sannsynligvis glipp av mange talenter, og vi risikerer at mange med spesielle evner ikke lykkes fordi de føler seg mistilpasset og ensomme.

Internasjonal forskning viser at mange av våre talentfulle elever får problemer både faglig og sosialt, og de utgjør også en del av frafallstatistikken.

Bryte mønstre

Selv om norsk skole utvikler seg i riktig retning etter Kunnskapsløftet, har vi fremdeles med oss arven fra likhetsskolen.

Vi er nødt til å bryte med en del mønstre fra denne arven dersom vi skal klare å gi elever som ikke passer så godt inn i A4-systemet en god, tilpasset undervisning. Nøkkelen ligger hos lærerne.

“Tilpasset undervisning” har i for stor grad dreid seg om å hjelpe de elevene som sliter mest, men dette må gå begge veier.

Nøkkelen ligger hos lærerne.

Hermine må også få tilpasset opplegg.

Å hjelpe de flinkeste skal selvsagt ikke gå på bekostning av å hjelpe de med svake forutsetninger.

Alle skal lære mer

Regjeringen har nylig mottatt en rapport fra Jøsendalutvalget, som adresserer disse problemstillingene. Vi har derfor nå et godt utgangspunkt for å ta i bruk den kunnskapen som finnes.

Nå gjelder det å implementere det og utvikle gode metoder og en mer bevisst holdning og til hvordan vi kan sikre tilpasset opplæring til alle elever, også de spesielt talentfulle.

I dag er det i altfor stor grad tilfeldigheter som avgjør om evnerike barn får et tilpasset tilbud.

Eksempelvis har Asker og Bærum satt i gang forsøksordninger for å gi bedre tilpasset undervisning til de evnerike barna, men det er unntaket heller enn regelen i skole-Norge.

I dag er det i altfor stor grad tilfeldigheter som avgjør om evnerike barn får et tilpasset tilbud.

Målet er at alle skal lære mer, både de som sliter med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i basisfagene, men også elever som Hermine.

De finnes det mange av rundt omkring i norske skoleklasser, og de fortjener den beste forutsetningen for å utvikle sitt potensiale.