Mangfold i velferden er bra

I dag åpner påmeldingen for sommerskolen 2016. Foto: www.colourbox.com

Velferdstilbudet i Norge er offentlig finansiert, de færreste har et forhold til om tjenesten leveres av en privat eller en offentlig leverandør.

Nordmenn er jevnt over fornøyd med tjenestene, men likevel fortsetter venstresiden med sitt ideologiske korstog mot private kommersielle foretak.

I Dagsavisen den 3. mars refereres det til en gallup om velferd. Undersøkelsen og svarene den gir er sterkt misvisende.

Spørsmålsstillingen har en politisk slagside som gjør at man får de svarene man ønsker seg. Den gir intet grunnlag for å hevde at nordmenn er negative til konkurranseutsetting av omsorg.

Privat styrte velferdstilbud som er finansiert av det offentlige skaper ikke klasseskiller, derimot så bidrar det til øket kvalitet og innovasjon.

Ingen forskjell for beboerne
Tvert imot ser vi at i diverse bruker- og pårørendeundersøkelser skårer kommersielle foretak jevnt over bedre eller like bra som offentlige foretak.

Det er her viktig å presisere forskjellen mellom privatisert velferd, som vi har svært lite av i Norge, og offentlig finansiert velferd med innslag av private aktører.

For beboere på sykehjem gjør det ingen forskjell om det er drevet av kommunen eller private, det bereder på ingen måte grunnen for klasseforskjeller, tjenesten er offentlig finansiert uansett.

Les også: Thorkildsen tar litt hardt i

50 millioner kroner i året

Byråd Thorkildsen sier det er vanskelig å beregne hvor dyrt det vil bli å kommunalisere de privatdrevne sykehjemmene.

Sykehjemsetatenhar gjort sine beregninger og det viser at vi snakker om nærmere 50 millioner per år.

Driftsresultatene er lave, det tas ut intet eller svært begrenset utbytte fra de 4 kommersielle selskapene som driver sykehjem i Oslo.

Byråden sier det er et stort problem at «jeg som byråd ikke får svar på hvor mye selskapene tar ut i profitt».

For det første burde det ikke være et spørsmål av interesse så lenge tjenesten sparer kommunen penger, men når spørsmålet først stilles så kan man jo bare sjekke regnskapene deres, de er som kjent åpent tilgjengelig.

Da vil hun se at driftsresultatene er lave, det tas ut intet eller svært begrenset utbytte fra de 4 kommersielle selskapene som driver sykehjem i Oslo.

James Stove Lorentzen er medlem av Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre. Foto: Oslo kommune/Sturlason

Les også: Thorkildsen tar litt hardt i

Kvalitet og innovasjon
Privat styrte velferdstilbud som er finansiert av det offentlige skaper ikke klasseskiller, derimot så bidrar det til øket kvalitet og innovasjon.

Vi ser i Oslo at noen av de mest nytenkende og kreative sykehjemmene er nettopp de kommersielt drevne.

En av fordelene er at kommunens egne sykehjem får noen å måle seg mot og dermed også forbedrer sin drift. De kommersielt drevne sykehjemmene har for eksempel mye lavere sykefravær, her har kommunen noe å lære.

Jeg vil gjerne gjøre en gallupundersøkelse med følgende spørsmål: Hvis kommersielle selskaper tilbyr bedre tjenester til en lavere pris er du da enig i at kommunen bør konkurranseutsette deler av velferdstilbudet?

Da tenker jeg at konklusjonen blir en annen.

Denne kronikken sto på trykk i Dagsavisen 7. mars.