Manglende rødgrønn styring
John Olav Egeland omtaler på en informativ måte 20.juni om politianalysen som ble lagt fram dagen før.
Egeland summerer opp rapportens nedslående konklusjon slik: » De siste åtte årene har politiet hatt en realvekst på 30 prosent. De siste fire årene har bemanningen økt med 11 prosent og det er gjennomført stor investeringer i teknologi. Problemet er at alt dette ikke har gitt oss et bedre eller mer effektivt politi»
Under Stoltenbergs åtte som statsminister har statsbudsjettet økt med 65 prosent. Selv korrigert for inflasjon og befolkningsvekst er økningen formidabel. Det kunne vært vel og bra dersom vi med rimelig sikkerhet hadde visst at pengene haddde gitt effektivitets- og kvalitetsforbedringer som samfunnet ville hatt nytte av på lang sikt. Jeg håper ikke, og tror ikke at effekten av den kraftige økningen i bevilgninger er like dårlig i alle sektorer som Politianalysen viser for politiets del. Men analysen viser med all tydelighet at politisk styring må handle om mer enn bevilgningenes størrelse.
Vi har i åtte år hatt en regjering som ikke en eneste dag har unnlatt å fortelle om hvor mye mer av skattebetalernes penger den har rislet over ulike sektorer. Den har av gode grunner brukt langt mindre tid på å fortelle om effektene av de økte bevilignene. Politianalysen gir ett eksempel på hvorfor. Det finnest mange flere: Sykehuskøene har økt, skoleresultatene står på stedet hvil, antall barn som lever under fattigdomsgrensen har økt, antall gårdsbruk går ned, kommunegjelden har økt kraftig, osv.
Politianalysen viser at den rødgrønne regjeringen har slumset i styringen av et så viktig område som politivirksomheten. Vi trenger åpenbart liknende gjennomganger på flere områder. Sannsynligheten er stor for at også andre sektorer har forbedringsmuligheter. Og ikke minst trenger vi en ny regjering som ikke bare er opptatt av bevilgningenes størrelse, men også av at bevilgningene blir brukt til kvalitets- og effektivtetsforbedringer.
Innlegget ble publisert på dagbladet.no 21.6.2013
