Mer ren energi til næringslivet

Vedtatt av Oslo Høyres årsmøte 2024

Klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid, og krever global omstilling av kraftsystemer, transport og industri. Oslo Høyre vil ikke stanse utviklingen, men kutte utslipp samtidig som vi sikrer norske arbeidsplasser og legger til rette for verdiskaping, teknologiutvikling og nye industrielle muligheter. Klimatiltakene skal være kostnadseffektive, og bidra til å opprettholde konkurransekraften i norsk næringsliv.

Den ambisiøse klimapolitikken i EU og reduksjon i antall klimakvoter frem mot 2030 vil gjøre omstilling og utslippskutt i norsk næringsliv nødvendig for å opprettholde vår konkurranseevne og styrke våre eksportmuligheter i fremtiden. Samtidig er det billigere og mer effektivt for Norge å gjennomføre klimaomstillingen i samarbeid med EU, enn å gjøre det alene.

Akkurat nå er mangel på kraft og kapasitet i nettet i ferd med å kortslutte klimaomstillingen. Ifølge Miljødirektoratet er det behov for 34 TWh økt kraftproduksjon og energieffektivisering i Norge for å nå klimamålene. Støre-regjeringen har kun gitt konsesjon til 0,3 TWh ny kraft, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Fra 2018 til 2022 har investeringene i fornybar energi gått ned fra 40 mrd kr til 25 mrd kr i året. Det behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge.

Hvis klimapolitikken skal være sosialt rettferdig, effektiv og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser, må næringslivet og industrien ha forutsigbare rammevilkår, tilgang til rimelig og ren energi og et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nye investeringer. Det er også behov for en kombinasjon av forutsigbare klimakrav og et effektivt virkemiddelapparat som bidrar til teknologiutvikling og risikoavlastning.

Oslo Høyre vil:

• etablere et punktutslippsprogram for å støtte avkarbonisering av de største utslippspunktene på fastlandet i Norge
• arbeide for en global karbonpris og vurdere å øke karbonprisbanene
• sikre at skatte- og avgiftssystemet legger til rette for grønn omstilling, vekst og nye arbeidsplasser, herunder at miljøavgifter i størst mulig grad tilbakeføres til sektorene som betaler mest i form av bedre rammebetingelser og teknologiutviklings- og omstillingsstøtte
• vurdere differansekontrakter i flere grønne næringer for å gi forutsigbarhet til nye industrier, herunder karbonfangst- og lagring (CCS) og hydrogen
• stille klimakrav og krav til energieffektivisering til industriaktører som får tildelt støtte gjennom C02-kompensasjonsordningen
• at Norge skal ha en helhetlig mineralpolitikk som svarer på den økte sikkerhetspolitiske, økonomiske og klimapolitiske betydningen av sikker råvaretilgang

Et energisystem for fremtiden

Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig energi skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene.

Det forutsetter oppgradering av eksisterende vannkraftverk, mer småkraft, mer solenergi og utbygging av mer landvind, forutsatt lokal tilslutning. Det er viktig å minimere nedbygging av natur, blant annet ved å i større grad utnytte «grått areal,» som parkeringsplasser, gamle industritomter, veier og tak, til kraftproduksjon.

Norge har blant Europas beste havvindressurser, og dette vil spille en viktig rolle i den økte kraftproduksjonen etter 2030. Det er behov for rask og jevn tildeling av areal langs store deler av norskekysten. Det er viktig for å gi utviklere og leverandørkjeden tilstrekkelig forutsigbarhet til å gjøre nødvendige investeringer i kapasitet og infrastruktur på land.

De fleste fornybarprosjekter er i dag lønnsomme uten subsidier (vannkraft, vindkraft på land og solkraft i stor skala). Unntaket er havvind, som fortsatt har behov for statlig støtte og risikoavlastning i en periode. Det er viktig at innretningen av skatter og avgifter sikrer økt investeringsvilje i ny fornybar produksjon.

I tillegg må vi arbeide mot sløsing av energi og sikre mer energieffektive bygg. Det må også satses på energikilder som kan benyttes til oppvarming og gjøre boligen mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming, for eksempel fjernvarme. Fjernvarmen utnytter spillvarme i samfunnet som ellers vil gå tapt, og kan frigjøre kraft til andre formål og redusere effekttoppene i nettet.

Oslo Høyre vil:

• lage en plan for å øke vindkraftproduksjonen, og sørge for at vertskommunene som tar belastningen av vindkraft får en betydelig andel av verdiskapingen
• aktuelle nærvindprosjekter må identifiseres og mobiliseres raskt. Nærvind kan eksempelvis etableres langs større veier og i industriområder
• utvikle vernede vassdrag der det ikke forringer verneverdiene, og der utbyggingen kan bidra til vern mot flom. Vassdragsregulering er godt flomvern
• ha rammevilkår som stimulerer til økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg og utvikling av flere pumpekraftverk, blant annet vurdere å redusere grunnrenteskatten på vannkraft.
• vurdere endringer i forbrenningsavgiften for avfall for å hindre økt eksport av avfall til Sverige, og mindre produksjon av fjernvarme i Norge
• fjerne regulatoriske barriere som hindrer investeringer i solenergi, herunder tillate deling av overskuddsstrøm i nabolag og næringsparker og forenkle søknad for solcelleinstallasjoner på tak
• stille krav til mer lokalprodusert kraft i areal- og reguleringsplaner, og vurdere krav om at alle egnede bygg skal være null- eller plussenergibygg
• stille krav om at offentlige byggherrer, både statlige og kommunale, skal kartlegge potensialet for produksjon av solenergi på bygg og annen offentlig infrastruktur
• satse på innovative kombinasjonsløsninger for arealbruk, for eksempel kombinere landbruk/beitearealer og solkraft
• utrede en ordning med energisparesertifikater som ansvarliggjør nett- og kraftselskaper i energieffektiviseringsarbeidet og gjør det mulig å nedbetale større energieffektiviseringstiltak over nettleien eller strømregningen
• øke bruk av økonomiske insentiver for å stimulere til energieffektivisering i husholdninger og stille strengere krav til energieffektive nybygg og ombygg
• at private husholdninger med solcelleanlegg som produserer overskuddstrøm skal ikke skattlegges hvis anlegget produserer mindre strøm enn husholdningen bruker i løpet av året
• stille krav til utnyttelse av overskuddsvarme fra industri og andre tilsvarende virksomheter
• legge opp til en forutsigbar tildeling av nytt areal for havvind på minst 3 GW årlig fra 2025, og utarbeide en plan for utbygging av et nordsjønett for havvind for å sikre langsiktig lønnsomhet
• legge til rette for at offshore petroleumsinstallasjoner kan ta et betydelig større ansvar for eget strømbehov gjennom for eksempel havvind fremfor kraft fra land
• legge til rette for mer forskning og pilotering knyttet til nye fornybare energiformer
• styrke støtten til naturkartlegging i kommunene og miljøundersøkelser til havs slik at konsesjonstiden kan gå ned og viktige naturverdier ivaretas
• begrense kommunenes adgang til å hindre kraftutbygging

Kjernekraft

Kjernekraft er i dag en viktig del av den europeiske energimiksen, og har også betydning for Norge gjennom vår tilknytning til det nordiske kraftmarkedet. Det er positivt at flere land som allerede har kjernekraft, og land som har et stort behov for grunnlast i kraftsystemet, ønsker å bygge ut mer.

Norge har i dag lite kompetanse knyttet til kjernekraft. Det er ønskelig at Norge har kunnskap om flere energikilder og det bør derfor tas initiativ til økt forskning om kjernekraft. Dette er særlig viktig da Norge har den tredje største forekomsten i verden av thorium, som kan være en viktig energikilde på sikt.Kjernekraft genererer samtidig avfall som må håndteres. Det er videre betydelig regulatorisk arbeid som må på plass i Norge for at kjernekraft skal være aktuelt.

Utviklingen av såkalte små, modulære kjernekraftverk (SMR) er spennende. Den fjerde generasjonen av reaktorer er for tiden under utvikling med mål om å redusere avfall, utbyggingskostnader og tidsoverskridelser, sammenliknet med tradisjonelle kjernekraftverk som har sprukket betydelig på både tid og kostnad. Tilgjengeligheten av de første kommersielle SMR-ene er forventet på midten 2030-tallet. Det er lovende teknologier med kommende pilotprosjekt, men det er fremdeles usikkert om disse vil være konkurransedyktige med annen kraftproduksjon.

Oslo Høyre er positiv til de fremtidige mulighetene som ligger i kjernekraft og SMR-teknologi. Det er samtidig viktig at fokus på kjernekraft ikke avsporer fra løsninger Norge trenger for å unngå kraftkrise i dette tiåret og på 2030-tallet.

Oslo Høyre vil:

• styrke forskningen på flere fornybare energikilder, herunder kjernekraft
• at staten skal være velvillig innstilt overfor private selskaper som kan bygge, drifte og dekommisjonere prøveanlegg innen kjernekraft uten subsidier
• følge tett med på den internasjonale utviklingen innen kjernekraftteknologi og små modulære reaktorer (SMR)
• starte arbeidet med å utrede regulatoriske bestemmelser for at SMR kan bygges i Norge dersom teknologien viser seg konkurransedyktig
• utrede felles nordisk samarbeid om kjernekraft

Mer nett

Statnett har nylig varslet at nettet i områdene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark er fullt, og at det ikke er mulig å reservere mer kapasitet før nye kraftlinjer er på plass nærmere 2030-2035. Det er uholdbart. Mer robust nettinfrastruktur er en forutsetning for å håndtere økt og variabel kraftproduksjon, grønn verdiskapning, reduserte utslipp og mer stabile strømpriser. Det er viktig å utnytte det eksisterende nettet på en bedre måte, gjennom blant annet sensorer og smart teknologi. Det må bygges mer nett, raskere.

 Oslo Høyre vil:

• gi Enova-støtte til energilagringsløsninger som reduserer belastning på strømnettet, for eksempel batterier knyttet til solcellepaneler og hurtigladestasjoner
• gi nettselskapene krav og incentiv til å investere i digitale løsninger og sensorer som kan øke kapasitetsutnyttelsen i eksisterende nett
• legge til rette for flere robuste nettselskaper og lavere nettleie til forbrukerne ved at flere av de mindre nettselskapene slår seg sammen
• forsere Statnetts nettutviklingsplan