Miljøbyen Oslo

Skjønnmaler de rødgrønne.

Av Nikolai Astrup, leder Oslo Høyre og James Stove Lorentzen, leder av finanskomiteen Oslo bystyre.

Khamshajiny Gunaratnam har i Dagsavisen 8. november et innlegg om fornybar energi, hvor hun skjønnmaler de rødgrønne og samtidig kommer med kraftige utfall mot Høyres politikk.

Gunaratnam bruker bl.a. leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, som kilde. Vi lytter gjerne til Marius Holm. Til Dagsavisen 30. september sa Holm om den nye regjeringen: ” Jeg har svært store forventninger (…) Høyresiden har styrt Oslo i mange år, og gjennomfører en systematisk utfasing av fossil energi. Tenkningen er offensiv, og ville dratt Norge i riktig retning om de kopierer det til nasjonalt nivå.”

Oslo er en ledende internasjonal miljøby, et resultat av mange års bevisst satsing fra det borgerlige byrådet. I motsetning til mange andre, som lanserer visjoner og drømmer, har byrådet i Oslo jobbet konkret med tiltak som har gitt reelle resultater. Som eksempler kan nevnes 70% nedgang i CO2-utslipp fra kommunale bygg i perioden 2009-2012, 37% vekst i antall kollektivreisende i perioden 2000-2011, øket bruk av fornybar teknologi i kollektivsektoren, økt tilrettelegging for el-biler, landstrøm til ferger og mye mer. Kontinuerlig jobbes det videre med konkrete prosjekter som vil ytterligere forbedre Oslos miljøprofil.

At miljøbevegelsen er positiv til borgerlig politikk er ikke overraskende for oss. Høyre har nemlig vært en pådriver for nasjonale klimaforlik i Stortinget. De siste åtte årene la den rødgrønne regjeringen frem to klimameldinger for Stortinget og to ganger er meldingene blitt slaktet av en samlet miljøbevegelse. Resultatet begge gangene var at Høyre bidro til å gjøre de rødgrønnes klimapolitikk mer konkret og ambisiøs enn de selv klarte.

Gunaratnam forsøker å gjøre det til at Høyre har en ”enorm entusiasme for utsalg”. Da kan det være greit å minne henne om at regjeringen Stoltenberg I privatiserte mer på 15 måneder enn regjeringen Bondevik II gjorde i løpet av fire år. Hovedaktørene i 1990-årenes omstruktureringer av Telenor, Statoil, Posten og NSB kom fra Arbeiderpartiet, departementene og selskapene selv. Reduksjonen av eierskapet i Statoil under Bondevik 2 var en videreføring av Stortingets tidligere vedtak om nedsalg til 67%, samt fusjonen med Norsk Hydro olje og gass.

Fremtiden er fornybar, men denne fornyelsen vil skje i både private og offentlige virksomheter, og gjerne som et samarbeid mellom disse. Staten har en viktig rolle som reguleringsmyndighet, men den konkrete ideutviklingen vil i stor grad skje i privat regi. Statlig eierskap, som tydeligvis er Aps politikk, er ikke en forutsetning for en vellykket fornybar fremtid. REC, Tesla, Vesta Wind og mangfoldige andre innovatører er private og ikke statlige bedrifter, det er disse som driver utviklingen fremover.

Foto: CF-Wensenberg/kolonihaven