Norlandia fortjener en takk

Faktisk så avlaster Norlandia stat og kommune i så stor grad at de fortjener en takk, skriver James Stove Lorentzen.

Norlandia er et privat selskap, men likevel får vi innsyn i deres drift og denne uken fikk vi se deres økonomiske tall for 2017. Her kan vi se at selskapet og dets eiere tar stor risiko, ja faktisk så avlaster de stat og kommune i så stor grad at de fortjener en takk.

Da antall asylsøkere til Norge økte raskt for noen år siden sto de private selskapene rede til å gjøre avtaler med det offentlige med det resultat at selskaper som Norlandias datterselskap Hero Norge AS vokste raskt og viste gode økonomiske resultater.

Det fikk venstresiden til å rope varsko, de kritiserte at private selskaper skodde seg på asyltilstrømningen.

Allerede den gang argumenterte jeg for at det skal vi være glade for.

Hva er alternativet?

For hva er alternativet til private løsninger i en slik ekstrem situasjon? Hvordan tenkte man seg at det offentlige skulle klare å skaffe plass til over 30 000 asylanter på rekordtid?

Et alternativ ville være at staten holdt 30 000 plasser i beredskap, med full heltidsbemanning, det er selvfølgelig helt uaktuelt.

Stat og kommunes evne eller manglende fleksibilitet i å opp og ned-bemanne ville være et stort problem, spesielt når man ikke ønsker midlertidige ansatte ei heller bruke bemanningsbyråer.

Løsningen var åpenbar, kjøp tjenestene fra private og la de styre med alle de praktiske utfordringene.

Behagelig for det offentlige

I en oppbyggingsfase tjente Hero penger, men med en omsetning som faller fra 1,5 milliarder i 2016 til 690 millioner i 2017 så går de på en solid økonomisk smell.

Jeg vil håpe at de likevel kommer ut i pluss over en 3-4 årsperiode.

Det har sikkert vært krevende og svært risikabelt for eierne, men desto behageligere for det offentlige.

Hero har måttet si opp ca 1000 ansatte siden 2016, noe staten hadde hatt store problemer med. Eksempelet med Hero AS mener jeg viser viktigheten av å ha et mangfold av leverandører og tjenester i alle sektorer av omsorgssektorene.

Må ha et fungerende hjemmemarked

Det er en levende debatt om profitt i velferden. Når jeg ser på Norlandias resultatutvikling så er min konklusjon at stat og kommune får gode tjenester til en rimelig kostnad.

Norlandias marginer er sett fra det offentliges side svært akseptable, jeg er redd for at i enkelte segmenter er marginene for lave.  

En interessant utvikling er at Norlandia utvikler seg til å bli en «velferdseksportør» det vil si en norsk eksportbedrift som lykkes i utlandet med sine konsepter og tjenester, som skaper arbeidsplasser og skatteinntekter til Norge.

Skal de lykkes i sin eksport må de ha et fungerende hjemmemarked som vil sikre hovedkontorfunksjon, tjeneste og kvalitetsutvikling og kompetansehevning.

Vanligvis heier vi på eksportsuksesser, det bør vi gjøre for Norlandia også.