Nytt bygg for livsvitenskap ved UiO

Etter at Erna Solberg tok over som statsminister har investeringene i høyere utdanning og forskning fått et kraftig løft.

Aldri tidligere har offentlige bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) utgjort en høyere andel av BNP. FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjett er på sitt nest høyeste siden 2000. Andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) er anslått til 0,93 prosent, høyere enn noe tidligere år på 2000-tallet.

Må konkurrere på kvalitet
Det er ikke noe poeng i seg selv å øke offentlige utgifter, men det er et viktig poeng å investere i kunnskap for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft og løse store samfunnsutfordringer. I Norge nyter vi godt av høye lønninger og en godt utbygget velferdsstat. Begge deler koster penger.

Våre høye lønninger gjør at vi ikke kan konkurrere på pris, vi må jobbe smartere eller konkurrere på kvalitet. Våre velferdsordninger gjør oss avhengig av høy verdiskaping for at de skal være bærekraftige. Vi får en økende andel eldre som trenger mer pleie, samtidig som vi ikke får tilsvarende økning i arbeidsstokken.

Mens andre land i løpet av de siste årene har styrket sin satsning på utdanning og forskning, har Norge sakket akterut. Jo, det har vært en økning i investeringene i FoU i de siste årene, men ikke sammenlignet med mange av våre konkurrentland. En rekke land investerer årlig mer enn dobbelt så mye i forskning som Norge som andel av BNP, og har utdanningsinstitusjoner i verdensklasse som årlig utdanner et overskudd av høyt utdannet relevant arbeidskraft for å kunne sikre sin fremtidige vekst og konkurransekraft.

Taktskifte i forskningspolitikken
Derfor er det bra at vi nå ser et takstskifte i forskningspolitikken. Veksten i de offentlige investeringene i forskning og utvikling er i statsbudsjettet for 2014 og 2015 høyere enn gjennomsnittet for de forrige åtte årene.

Budsjettforliket som er vedtatt i Stortinget innebærer en samlet bevilgning til forskning og utvikling på over 30 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 4,5 prosent.

Noe av det som prioriteres er satsingen på utviklingen av verdensledende fagmiljøer, flere rekrutteringsstillinger og penger til utstyr og universitetsbygg.

Samtidig med budsjettet fremmet regjeringen en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Som en del av satsingen vil regjeringen i løpet av perioden 2015-2018 styrke noen av de viktigste innsatsfaktorene innen forskning og høyere utdanning med helt konkrete og målbare tiltak:

  • trappe opp antallet rekrutteringsstillinger med 500 nye stillinger
  • øke bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner
  • øke bevilgningene til ordninger som stimulerer til god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 400 millioner kroner

Nytt bygg
I budsjettet for 2015 følger regjeringen opp med 100 millioner kroner knyttet til rekruttering av toppforskere, et partnerskapsprogram for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor EU, og utvikling av utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory og University of California, San Diego. I tillegg prioriterer regjeringen et nytt bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo, som et viktig ledd i å nå målene i planen.

Budsjettforliket innebærer også en kraftig satsing på nytt næringsliv, ny teknologi og innovasjon. To nye såkornfond skal etableres, der staten støtter private investorer for å utvikle nye bedrifter, som i mange tilfeller har sitt utspring i universitets- og forskningsmiljøer.

I tillegg satses det målrettet på virkemidler som vi vet stimulerer næringslivet til å investere mer i egen forskning samtidig som finansieringen av virkemidler som bidrar til kommersialisering av gode ideer som Forny og den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge styrkes.

Alt dette betyr at vi vil stå sterkere rustet for fremtiden. Det betyr at vi kan vi få økt fremvekst av nytt og kunnskapsbasert næringsliv og flere gode gründere – det er det vi trenger for å sikre vår velferd i fremtiden.

Denne kronikken sto i dittOslo 15. desember.