Oslo går baklengs inn i fremtiden

- Aversjonen mot privat sektor rammer både samfunnet som helhet og de som faktisk skal benytte seg av helse- og omsorgstjenester, skriver Astrid Nøklebye Heiberg. Foto: colourbox.com

Noe av det bedre med å ha levd en stund, er å se at vi mennesker finner bedre måter å gjøre ting på.

I Norge har vi gjort flere endringer som har gitt oss et bedre samfunn. Vi har for eksempel forlatt 70-tallets næringspolitikk og sluttet å tviholde på likhetsskolen, og de aller fleste er skjønt enige om at dette har vært gunstig for oss.

Høyre har vært en pådriver for disse endringene. Forandre for å bevare er ikke bare et godt slagord, det er en god oppskrift.

Ideologiske føringer
I Oslo har Høyre ligget i forkant hva gjelder nytenkning innen eldreomsorgen, og inkludert private som velferdsleverandører. Etter flere år med svært gode resultater, er det derfor både underlig og beklagelig å se hva det røde byrådet i Oslo har gått i gang med i eldreomsorgen.

Nå skal private selskaper ut av sykehjemsdriften i Oslo. Dette kan ikke forsvares på noen annen måte enn ideologisk motstand mot privat sektor.

For eksempel har Oslo Economics analysert utviklingen i kostnader og kvalitet for konkurranseutsatte og ikke-konkurranseutsatte sykehjem i Oslo fra år 2000 til 2010. Konklusjonene er at Oslo kommune har spart om lag 179 millioner kroner samtidig som de konkurranseutsatte sykehjemmene scorer best på kvalitet. De ansatte trives også; sykefraværet er lavere hos de private.

Aversjonen mot privat sektor rammer både samfunnet som helhet og de som faktisk skal benytte seg av helse- og omsorgstjenester. Hvordan?

I stedet for å kaste ut de private burde kanskje Oslo kommune spørre hvorfor de private selskapene har lavere sykefravær og fornøyde ansatte?

Lukker øynene for fremtiden
For samfunnet, AS Norge, er svaret enkelt. Vi står overfor store demografiske endringer i befolkningen i årene og tiårene framover. Befolkningen eldes og levealderen forventes å fortsette å øke. Dette vil igjen føre til økte offentlige utgifter til pensjoner, helsetjenester og eldreomsorg. For å opprettholde en høy velferd også i årene framover er vi avhengig av at arbeidsinnsatsen i samfunnet blir så høy som mulig og vi må finne bedre og mer effektive måter å organisere eldreomsorgen på.

At Oslo, Bergen og andre kommuner hvor de røde tok over i 2015 velger å fjerne privat sektor er dermed ganske enkelt å lukke øynene for det som ligger foran oss.

En ting er at dette vil koste Oslo nærmere 50 millioner per år. Samtidig har det å stenge ute privat sektor fra et område mer langtrekkende konsekvenser. Norge trenger nemlig å ta i bruk alle krefter skal vi klare utfordringene som ligger foran oss – kommunen, ideelle og private kan og må bidra til innovasjon og nytenkning skal velferdstjenestene fortsatt være av høy kvalitet i fremtiden.

Det er i samspill og konkurranse med andre at vi blir bedre og innovative. Dette reduseres nå i Oslo.

I stedet for å kaste ut de private burde kanskje Oslo kommune spørre hvorfor de private selskapene har lavere sykefravær og fornøyde ansatte? Som det heter i Produktivitetskommisjonens andre rapport, «økt produktivitet i helse- og omsorgssektoren vil være et viktig bidrag til å løse det framtidige arbeidskraftsbehovet». At private selskaper som leverer velferd i andre land også bidrar i Norge, fører i tillegg til at erfaringer innen innovasjon, prosjekter, kvalitet og ledelse som virksomheten gjør et sted enklere kan overføres til driften her hjemme.

Privat suksess
Oslos eldreomsorg har hatt økende innslag av private de siste årene og har samtidig blitt bedre. Siste undersøkelse fra 2015 viste at 91 prosent av pårørende til beboere på Oslos sykehjem var fornøyd med sykehjemmet der deres kjære bor på, opp fra 87 prosent i 2013. At det er gjennomført både effektiviseringstiltak og velferdstiltak på de kommunale sykehjemmene som ikke ville blitt gjennomført i fravær av konkurranseutsettingspolitikken, er mer enn sannsynlig.

Det er i samspill og konkurranse med andre at vi blir bedre og innovative. Dette reduseres nå i Oslo. I stedet for å la ideutviklingen skje hos tre, skjer den nå hos to. Hvor lenge ideell sektor får være med gjenstår å se. Heller ikke ideelle fikk tillit når private nylig skulle kastes ut fra Madserud sykehjem.

På samme måte som private barnehager var nødvendige for å få til barnehageløftet, vil private aktører innen eldreomsorg være nødvendig for å møte en større og mer ressurssterk eldregenerasjon.

Men enda mer vesentlig enn at Norges økonomi lider, er det at den ideologiske blindheten rammer de viktigste innen eldreomsorgen, nemlig de pleietrengende. Kongstanken innen eldreomsorg må jo være at de som mottar tjenestene er fornøyd og føler at deres behov og ønsker blir møtt. Den kommende generasjon eldre vil ha et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på sine egne bolig- og omsorgsbehov enn noen tidligere, og vil ikke avfinne seg med å bli fortalt hva den kan og ikke kan få. Vi trenger at markedet innen eldreomsorg får utvikle seg, og vi trenger at denne utviklingen fortsetter i det gode sporet den er.

På samme måte som private barnehager var nødvendige for å få til barnehageløftet, vil private aktører innen eldreomsorg være nødvendig for å møte en større og mer ressurssterk eldregenerasjon. Slik det røde byrådet har lagt opp til nå, skyver vi privat sektor vekk fra at område hvor den vil være helt vesentlig i fremtiden. Hvorfor skal vi sette denne positive utviklingen på pause?

Det er beklagelig at Oslos røde styre nå går baklengs inn i fremtiden. Slik forringer de utviklingen av tilbudet til både dagens og fremtidens eldre.

Ap stanser innovasjon
Arbeiderpartiet og dets radikale venner virker å mangle en helhetlig politikk for både friske og pleietrengende eldre. Arbeiderpartiet stemte imot regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven som ga eldre en forlenget mulighet og bedre rettigheter i arbeidslivet, på tross av jevnlige rapporter om arbeidslystne eldre og hvor positivt det er for både individet og vår felles økonomi at eldre jobber. Nå er Arbeiderpartiet med på å stanse innovasjon og utvikling innen eldreomsorgen.

Den riktige politikken hva gjelder eldre og Norge i fremtiden er å anerkjenne det faktum at eldre kommer til å ville bestemme betydelig mer selv, både hvor lenge de skal jobbe og hvem som skal hjelpe dem med det mest intime når kroppen og hodet ikke lenger er med.

Her trenger vi alle gode krefter til å tenke nytt. Som Aftenposten skrev i 1997 da det første Høyre-byrådet gikk på, «når man vil konsentrere innsatsen om kjerneoppgaver som fremfor alt omsorg for eldre, syke og pleietrengende, blir det utvilsomt nødvendig å slippe private krefter til i større grad».

Det er beklagelig at Oslos røde styre nå går baklengs inn i fremtiden. Slik forringer de utviklingen av tilbudet til både dagens og fremtidens eldre.

Denne kronikken sto først på trykk i VG 24. april.