Osloskolen må prioritere elever med lese- og skrivevansker
Mellom 5 og 10 prosent av Norges befolkning har spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi. Statsminister Erna Solberg er en av dem. Om lag 5 prosent av befolkningen opplever av tallene lever sitt eget liv og har matematikkvansker, kalt dyskalkuli.
Debattansvarlig i Dagsavisen, Selma Moren er en av dem. Hun har gjennom et åpent og ærlige innlegg i sin egen avis fortalt hvordan det er å leve med dyskalkuli. Det er en sterk påminnelse om hvilket ansvar vi har for at alle barn får et godt og likeverdig skoletilbud. Barn som har dysleksi, dyskalkuli eller andre læreutfordringer må derfor få god og riktig hjelp tidlig i utdanningsløpet, slik at de ikke blir hengende etter. Jo lenger vi venter jo større blir gapet til klassekameratene, og til slutt kan det være for sent. Ifølge Dysleksi Norge har halvparten av de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet lesevansker.
Det er godt dokumentert og kjent at lese- og skrivevansker er den vanligste grunnen til spesialundervisning i norsk skole. Det er ikke like godt kjent at en nesten like stor andel av befolkningen har dyskalkuli eller andre spesifikke språkvansker. Heldigvis finnes det løsninger. Vi vet at barn med språkvansker i barnehagealder har økt risiko for å utvikle lese- og skrivevansker når de begynner på skolen, og fortsatt er det en betydelig andel barn som fullfører skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dysleksi Norge antar at opp mot 80 % av førskolebarna som senere utvikler matematikkvansker, kunne vært oppdaget ved hjelp av enkel testing i førskolealder. Blant annet derfor har Høyre foreslått at barnehagene må jobbe bedre og mer systematisk med barnas språkutvikling, men vi har dessverre ikke fått flertall i bystyret. Mange skoler i Oslo er gode på å avdekke språk- og lærevansker hos barn tidlig, men ikke mange nok. Langt flere må derfor søke om å bli dysleksivennlige.
Når vi vet at for mange barn sitter bakerst i klasserommet år etter år, og ikke klarer å følge med på undervisningen, er det helt avgjørende for den eleven det gjelder om tegn på dysleksi eller dyskalkuli blir fanget opp tidlig eller sent i skoleløpet. Gjennom en sertifisering fra Dysleksi Norge kan skoler få et godkjent-stempel som forteller at de jobber godt og systematisk med lese- og skriveopplæring. I tillegg tilbyr Dysleksi Norge flere fagkurs om dysleksi og dyskalkuli for lærere og ansatte i grunnskolen. En dysleksivennlig skole er en skole med høy kompetanse og gode rutiner for å oppdage og følge opp elever med lese- og skrivevansker.
I 2016 la byrådet i Oslo frem en sak for bystyret med en rekke konkrete tiltak for hvordan Osloskolen skal bli mer dysleksi- og dyskalkulivennlig. Der står det blant annet at byrådet vil oppfordre alle Osloskoler til å gjøre en konkret vurdering av om de kan søke om å bli sertifisert som dysleksivennlig skole av Dysleksi Norge. Dessverre virker det som om byrådet har lagt vedtaket i skrivebordsskuffen.
Det er bare 5 skoler i Oslo som er sertifisert som dysleksivennlige av Dysleksi Norge. Til sammenligning har nye Asker kommune alene, med like mange innbyggere som en bydel i Oslo, 12 dysleksivennlige skoler. Det er rett og slett ikke godt nok av hovedstaden. Oslo kommune har et stort behov for at flere lærere, skoleledere og ansatte i Osloskolen får kompetanse om dysleksi og dyskalkuli. Vi må gjøre enda mer for at alle skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige. Da får vi bedre og mer inkluderende skoler der alle elever opplever kunnskap og mestring, ikke nederlag.
