Osloskolen på rett vei

Hvordan kom vi, verdens rikeste land, i den situasjon at 400.000 voksne mennesker har utfordringer med å lese og regne?

Anniken Hauglie, skolebyråd i Oslo (H)

Samme dag (18.02) som lærer Anders Sveen skriver i Aftenposten om ”Osloskolen på ville veier”, leser jeg i VG et stort oppslag om en ny OECD-rapport som viser at for mange unge rekrutteres til trygd og ”naving” på grunn av frafall i skolen og manglende ferdigheter i lesing og regning. Sveen kritiserer Osloskolens mål om høyere karaktersnitt, målstyring og ledelsessystemet.

OECD-rapporten viser at 400 000 voksne i Norge er på laveste ferdighetsnivå i lesing eller regning. I tillegg er 14 pst av de i arbeidsfør alder uføretrygdet eller på arbeidsavklaringspenger og tilbakeføringen fra trygd til arbeid er svært lav i Norge sammenlignet med andre land. Rapporten viser også at ungdom mellom 16-24 år som dropper ut av skolen og i neste omgang blir trygdemottakere, er vanskelig å få tilbake i jobb. Hvordan kom vi, verdens rikeste land, i den situasjon at 400 000 voksne mennesker har utfordringer med å lese og regne?

OECD-rapporten viser at 400 000 voksne i Norge er på laveste ferdighetsnivå i lesing eller regning.

For mange under radaren

SSB har tidligere i år presentert tall som viser at av 15 åringene med karakteren 3 eller dårligere i snitt fra det siste året på ungdomsskolen mottar en av fem en trygdeytelse som 24 åring. Dette er alvorlig for den det gjelder, men også for samfunnet som helhet. Spørsmålet er om historien kunne ha endt annerledes. Hvordan kunne det gått med denne 15 åringen dersom han – for det er oftest en han – hadde blitt fanget opp og hjulpet på rett vei tidligere?

Alt for mange elever har gått under radaren for lenge, med manglende ferdigheter, huller på vitnemålet og frafall fra skolen som konsekvens. Manglende, og kanskje feil, oppfølging har skapt tapere av mennesker med et potensial til noe annet og bedre. Er problemet for mye målstyring og for høye karakterforventinger i skolen? Jeg mener svaret er nei.

Tydelig ledelse og forventninger

Mitt mål for Osloskolen er at flere elever skal fullføre og bestå, at skolen sørger for at elevene har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i løpet av skoleløpet og at alle elever skal ha noe å strekke seg etter. Disse målene styres Osloskolen etter, og alle tiltak skal også støtte oppunder dette. Resultater fra nasjonale prøver viser at Osloskolen er i tet i landet. Etter min vurdering er de viktigste suksesskriteriene tydelig skoleledelse, tydelig klasseledelse og klare forventninger til elevene.

Resultatene i Osloskolene er menneskeskapt av de titusener av elever, lærere og skoleledere som hver dag står på. Dagens rektorer har god oversikt over hva som foregår i det enkelte klasserom og hvordan elevene ligger an. Sakker elever akterut, settes det inn tiltak i form av egne kurs i skoletiden og tilbud om leksehjelp. Elever ved 11 ungdomsskoler i Groruddalen velger også frivillig leksehjelp på lørdager. Elevundersøkelsen viser at Osloelevene trives godt, er motiverte og etterlyser i tillegg større faglige utfordringer.

Dannelse og kunnskap samme sak

Skolen skal ikke bare gi utdannelse men også dannelse. Jeg er derfor enig med Sveen i at skolen skal bidra til at eleven også blir gagns menneske, utvikle kreative og estetiske evner, og alt som ikke kan måles med en karakter. Men jeg ser ingen motsetning mellom det, og at skolen også sørger for at alle elevene går ut av skolen med ferdigheter og faglig ballast nok til at de kan stå på egen ben når de går ut, få seg arbeid og forsørge seg selv og sin familie når den tid kommer.

 Dette innlegget stod på trykk i Aftenposten 04. mars 2014

Foto: colourbox.com