Rasismen i Norge feies under teppet
TV-bildene fra USA vekker reaksjoner, og har mobilisert millioner av mennesker rundt omkring i hele verden etter drapet på George Floyd. Instagram har blitt svart, og det er planlagt demonstrasjoner i mange storbyer. Demonstrasjonene er forståelige.
Av Mehmet Kaan Inan && Hassan Nawaz
Nok er nok
Rasismen som finnes i verden og i Norge er ikke ny. Vi kunne brukt deler av dette innlegget på å fremheve noen av de verste og mest brutale rasistiske motiverte angrepene i Norge og Europa gjennom tidene, men da ville innlegget blitt så lang at du hadde bladd videre.
Politibrutaliteten og mordet av George Floyd startet ikke en ny bevegelse. Bevegelsen har alltid vært der, men endelig har flere åpnet øynene for viktigheten av kampen mot rasisme.
I kjølvannet av hendelsene i USA har hashtaggen #blacklivesmatter fått stort engasjement. Flere og flere har til tross likevel valgt å bruke #alllivesmatter om at alle menneskers liv er verdt like mye. Hvem har benektet det? Hvorfor må en debatt om rasisme og diskriminering alltid vinkles til å handle en debatt om andre ting enn den faktiske rasismen som eksisterer i samfunnet? Misforstå oss rett – alle mennesker er like mye verdt, men det er paradoksalt at man ikke tør å snakke om rasismen som en stor gruppe opplever i den vestlige verden.
Hverdagsrasismen
Den voldelige rasismen har kommet fram i sosiale medier og i mediene. Mennesker som blir utsatt for vold og overgrep, utelukkende på bakgrunn av hvem de er, hvordan de ser ut eller hvor de kommer ifra. Den voldelige rasismen er av den verste sort, men også hverdagsrasismen har blitt et betydelig problem. Spesielt i Norge.
Rasisme eksisterer også i Norge. Det er de stygge blikkene du kan få. Tomme seter rundt deg på bussen imens resten av bussen er full. De negative kommentarene du får slengt om hudfarge eller nasjonalitet etter at du har ytret deg i media. Tilfeldige knivkontroller. Rutinekontroll når du kjører bil, men du er den eneste som blir stoppet. Listen er lengre.
Trusler og hets
Forestill deg at du er en fersk politiker. Du har jobbet lenge med en sak og vært i kontakt med titalls mennesker om tilbakemeldinger til saken. Du har skrevet et par hundre kommentarer i ulike grupper om saken, og tatt noen hundre telefoner for å få gjennomslag for saken din. Saken kommer i pressen og du er superfornøyd med innlegget.
Hva blir så kommentarene? Alt annet enn om saken din. At du er mørk, at du ikke har noe i norsk politikk å gjøre og at du heller skulle tatt første fly tilbake til «der du kommer fra».
Et felles ansvar
Regjeringen la frem handlingsplan mot rasisme og diskriminering i desember 2019. Det er mye myndighetene kan gjøre for å bøte på rasismen i samfunnet, men ikke alt. Det er ditt ansvar å si ifra når du møter på rasisme.
Rasisme kan foregå i mange former. Får vi kommentarer etter dette innlegget om at Høyre har sendt sine innvandreralibier til å skrive om rasisme? Absolutt, men det er vår plikt til å fortelle om den hverdagsrasismen som finnes i Norge. Det kan ikke lenger legges skjul på.
