Raymond har forlatt politikken som gjør Oslo til Oslo
Byrådsleder Raymond Johansen mener det er et paradoks at mange sier de vil stemme på en-sakspartiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Hvorfor? Fordi det er bompenger som har gjort det mulig å legge «bilveien under bakken og gi plass til folk, butikker og byliv i byen vår. Vi har fått Operaen, Sørenga. Vi får Deichman og Munchmuseet. Vi har fjerna trafikken på Rådhusplassen, og har åpent sjøen for Oslos befolkning.» Det er bompenger som har gjort «Oslo til Oslo» forklarer Johansen. I sin iver glemmer han at Arbeiderpartiet har vært mot både Fjordbyen og Munchmuseet i Bjørvika, men det er hyggelig at han har snudd og nå slutter opp om Høyres prosjekter, skriver Oslo Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg.
Bompenger har Høyre og Arbeiderpartiet som de to største partiene stått sammen om i 30 år. Det har vært helt nødvendig for å sikre at de store infrastrukturinvesteringene har blitt gjennomført, og ikke blitt gjenstand for politisk spill og billig valgkampretorikk slik den påståtte «monsterveien» gjennom Asker og Bærum har blitt. En vei som gjør det samme for Asker og Bærum som Festningstunnelen og Operatunnelen har gjort for Oslo. Tunneler som fjerner trafikk fra bygater og boligområder, og en kraftig opprusting av kollektivtrafikken har vært helt nødvendig i en periode hvor byens befolkning har vokst med nesten 50 prosent.
Derfor er ikke det største paradokset at det nå vokser frem et parti som har fått nok av bompenger og byrådets firkantede samferdselspolitikk. Det største paradokset er at Arbeiderpartiet har forlatt den brede tverrpolitiske enigheten om å stå sammen om de store og viktige kollektiv- og veiprosjektene og prioritert samarbeid med MDG. Med Ap/MDG-byrådets motstand mot veitunneler hadde trafikken fortsatt dundret over Rådhusplassen og gjennom Bjørvika. Fjordbyen hadde vært umulig.
Ap har under Raymond Johansen i realiteten forlatt politikken som gjorde «Oslo til Oslo». I 1971 ble det utarbeidet en gatebruksplan i Oslo for å prioritere de gående på bekostning av biltrafikken. Det er i 50 år siden man sluttet å utvikle Oslo på bilens premisser. På midten av 80-tallet ble lokalpolitikerne i Oslo og Akershus enige om at Norges største trafikkforstoppelse, altså E18 tvers gjennom Oslo sentrum, måtte fjernes ved at man bygget en tunnel. Fjellinjen AS ble etablert i 1986 og i 1990 sto sinnene i kok da bilistene måtte begynne å betale bompenger i Oslo. Først 20 år senere sto hele tunnelsystemet vi i dag kjenner som Operatunnelen ferdig. Nå vokser det frem en ny og moderne bydel i Bjørvika hvor Norges mest trafikkerte veikryss lå. Disse veitunnelene har Høyre og Ap vært enige om, men nå er det slutt.
Høyre satte hardt mot hardt
Det vokser nå opp en generasjon Osloinnbyggere som ikke kjenner historien og som tar for gitt at E18 går i tunnel under sentrum selv om det bare er ni år siden tunnelen var helt ferdig. AP bør vite bedre. Derfor er det ubegripelig at de har vendt Høyre og de brede forlikene ryggen i viktige saker som trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Nå skal det allikevel ikke bygges veitunneler vi har vært enige om at trengs. Manglerudtunnelen har folk i øst ønsket seg i mange tiår. Legges trafikken i tunnel vil de få tilbake nattesøvnen, det kan utvikles nye trivelige boligområder og Mosseveien kan nedgraderes. AP har i en årrekke vært for. Nå er de imot.
Det har i mange år vært jobbet med planer om å bygge en veitunnel øverst i Groruddalen for lede trafikken fra Trondheimsveien ned på Østre Aker vei. Ap har vært for. Nå er de imot. Røatunnelen som vi lede gjennomgangstrafikken mellom Bærum og Oslo under boligområdene på Røa har AP vært for. I 2016 undertegnet de på at anleggsarbeidet skulle starte i 2020. Høyre og Venstre måtte sette hardt mot hardt i forhandlinger nylig for at ikke hele prosjektet skulle skyves ut i en uviss fremtid. Det var åpenbart viktigere for Johansen å tekkes MDG som blir litt større hver gang han snakker om bompenger, enn å sikre gjennomføring av nye prosjekter som vil gjøre Oslo til Oslo for kommende generasjoner.
Det er vanskelig å oppdage Raymond Johansens politiske prosjekt for Ap i Oslo. Han har satt bort skolepolitikken til SV, samferdselspolitikken til MDG, og velferdspolitikken til Rødt. Tre partier som har vokst kraftig på Aps bekostning de siste fire årene. Det paradoksale er at når Johansen nekter å grave nye tunneler så risikerer han å grave sin egen politisk grav.
