Rødgrønn kunnskapspolitikk for fall

100 timer

Høyre har ambisjoner om å bygge kunnskapsnasjonen.

Skrevet sammen med Ine Eriksen Søreide.

Skuslet bort

Rødgrønn kunnskapspolitikk: Vi har en unik mulighet til å investere systematisk og målrettet i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd – en mulighet den rødgrønne regjeringen har skuslet bort.

Den rødgrønne Regjeringen har i løpet av sine åtte år i regjering prioritert å lovfeste noe av det minst viktige i skolen: Frukt og grønt, frivillig leksehjelp fra 1.-4. klasse og en kulturskoletime i SFO. Høyre satser på det som er det viktigste for elevenes læring, nemlig gode lærere. Vårt mål er at alle elever skal møte en dyktig lærer når de begynner på skolen. Derfor har vi sagt at etter- og videreutdanning av lærere er det første vi vil gå i gang med etter høstens valg er et lærerløft.

Rømmer fra SV

I Dagbladet 9. august leser vi at høyt utdannede velgere rømmer fra SV. Og skal vi tro de siste meningsmålingene risikerer partiet å falle ut av Stortinget. Velgerne er åpenbart ikke tilfreds med regjeringens manglende prioritering av høyere utdanning og forskning.

Høyre har ambisjoner om at Norge skal bli et av verdens mest innovative land hvor det skal være attraktivt å etablere seg. Vi har en unik mulighet til å investere i kunnskap for å sikre verdiskaping og fremtidig velferd. Da må vi satse systematisk og målrettet på kunnskap og kompetanse i utdannings- og arbeidsliv.

Høyre satser på det som er det viktigste for elevenes læring, nemlig gode lærere.

Kunnskap i skolen

I Oslo har det borgerlige byrådet ført en offensiv skolepolitikk med vekt på at flest mulig skal prestere best mulig. Det betyr at det legges til rette for at alle oppmuntres til å strekke seg for å kunne realisere sine egne muligheter i livet. Dette har gitt resultater: Osloelevene er best i landet etter årevis medsystematisk arbeid for å sikre flest mulig elever grunnleggende ferdigheter. Det dreier seg om dokumentasjon og kartlegging av hva eleven presterer, åpenhet rundt resultatene, få og tydelige mål, tett oppfølging av den enkelte elev og sist, men ikke minst; fokus på høyt læringstrykk og grunnleggende ferdigheter.

Høyere utdanning

Høyre er opptatt av å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning og etterlyser en mer strategisk styring av sektoren. Vi har gjentatte ganger foreslått å styrke grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler. Tanken er at økte bevilgninger til universiteter og høgskoler skal deles mellom en generell økning av grunnfinansieringen til sektoren, og en målrettet bevilgning med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Norge har kompetansemiljøer både i næringslivet og akademia som er verdensledende innenfor sine felt. Disse trenger høyt kvalifisert arbeidskraft, og vi trenger institusjoner og fagmiljøer i Norge som kan utdanne denne arbeidskraften og drive innovasjon og utvikling videre framover. Dette er også en av grunnene til at det må utarbeides en strategisk plan med ambisjoner for høyere utdanning generelt og for fremragende miljøer spesielt.

Vi har allerede flere miljøer i verdenstoppen innen sine fagfelt, og disse må få utviklingsmuligheter. En satsing på universitets- og høyskolemiljøer i verdenstoppen handler også om strategisk markedsføring og profilering av våre fremste miljøer i den internasjonale konkurransen om studenter, unge forskere og forelesere.

Forskning

Før Høyre forlot regjeringskontorene i 2005 ble det lagt frem en ambisiøs forskningsmelding med en like ambisiøs opptrappingsplan for forskning. Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da de overtok, var å kutte den planlagte økningen i Forskningsfondet med 25 mrd. kroner. Nå har regjeringen lagt ned hele Forskningsfondet – et fond som på en forutsigbar måte sikret forskningsfinansiering år framover i tid. Siden har regjeringen heller ikke klart å øke forskningsinnsatsen som andel av det totale statsbudsjettet, til tross for at de har hatt en historisk økonomisk mulighet.

Forskningsinnsatsen i 2013 er på 3,7 %, og det utgjør dermed akkurat den samme andel av statsbudsjettet som i 2006. Det fleste husker kuttet på 275 mill. kr. i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler fra et år til det neste. Kuttet satt sektoren tilbake, og den brukte mange år bare på å komme tilbake «i null».

De offentlige utgiftene har økt kraftig gjennom de siste åtte årene. I 2013 er statsbudsjettet på over 1000 milliarder, mot omlag 600 milliarder i 2005. Regjeringen skuffer når den ikke evner å bruke det økte handlingsrommet til å satse mer på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Realveksten til forskning i inneværende års budsjett er på 2,2 prosent, mens veksten i statsbudsjettet er på 2,4 prosent.

Manglende vilje

Dette kommer på toppen av flere år preget av nullvekst. Regjeringens manglende vilje og evne til å satse på forskning er urovekkende for vår konkurransekraft. Regjeringen har svekket forutsigbarheten i forskningen ved å avvikle forskningsfondet, og har vinglet i spørsmålet om en ønsker en gaveforsterkningsordning, ved å først avvikle den for deretter å ta til orde for at man vil gjeninnføre den.

Regjeringens forskningsmelding svarer ikke til de viktigste utfordringene norsk forskning står overfor, og det er uforståelig at meldingen ikke inneholder noen tiltak for å styrke næringslivets forskningsinnsats.

Da Jens Stoltenberg i januar 2013 annonserte at regjeringen skal øke innsatsen for forskning kommenterte Håvard Therkelsen i Dagsavisen følgende:

”I 2007 tok de rødgrønne et «hvileskjær» i forskningsbevilgningene, i følge tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Dette kan igjen bli et problem for regjeringen i valget. Løftene som statsministeren kom med i går, er mindre konkrete enn Høyres forskningssatsing. I sitt alternative budsjett satte Høyre av hele 2,5 milliarder kroner mer enn de rødgrønne til kunnskap og forskning.»

Klarere kan det neppe sies. Vårt samfunn er avhengig at vi skaper et godt fundament for kunnskap. Da må skolen styrkes, kvaliteten i høyere utdanning må heves og forskningsinnsatsen må opp på et nivå som gjør at vi kan sikre vår konkurransekraft.

La det ikke være noen tvil; Høyre har høye ambisjoner for kunnskapsnasjonen Norge.

Foto: colourbox.com