Stian Berger Røsland talte i moskeen

Byrådsleder Stian Berger Røsland holdt i forbindelse med fredagsbønnen tale i Central Jam-E-moskeen i Oslo. Han snakket om terrortrusselen, men også om håp om at Oslo i fremtiden blir en by hvor ingen ungdommer lar seg forlede til fanatisme eller radikalisering i noen retning. Her kan du lese hele talen han holdt. 

Assalamu allaikum,

Jeg hadde lyst til å komme hit til dere i dag og jeg vil takke imamen og styret for at vi fikk det til.

Jeg ville komme hit fordi det i går fremkom skremmende nyheter om at noen skal ha planer om å gjennomføre voldelige terroraksjoner i vårt land. Det er skremmende for alle nordmenn og alle Osloborgere, uavhengig om man har oldeforeldre som er født her i landet eller om man selv har flyttet hit fra et annet land. Det er skremmende om man er mann eller kvinne, voksen eller barn, kristen, jøde, hindu, muslim eller ateist. Uansett hva som skjer de nærmeste dagene, skal vi som by takle det sammen.

Men fordi menneskene bak truslene vi nå alle bekymrer oss over sier de skal gjennomføre sine aksjoner i Islams navn, kommer mange av dere som sitter her, deres familier og venner, til å få ekstra belastninger som den ikke-muslimske befolkningen slipper å bære. Mistenkeliggjøring, fordommer, generaliseringer, hat, trakassering, sinne. Særlig dere som er unge vet dette og jeg trenger ikke forklare dere det. Dere betaler en pris vi andre slipper og jeg skulle ønske dere slapp å betale.

Vårt land og vår by ble rammet av terror for tre år og noen dager siden. Terroristen var et par år yngre enn meg, vi er oppvokst i samme område på Skøyen, vi ser tradisjonelt norske ut og vi er kristne. Jeg har aldri blitt bedt om å ta avstand fra ham. Jeg har aldri måttet forklare noen at norske, unge, kristne, menn fra Skøyen normalt er mot terror. Men mange av mine muslimske brødre og søstre i denne byen møtes ikke på samme måte.

Jeg håper vi en dag bor i en by og et land hvor en ung mann som går i moskeen på fredag like lite mistenkeliggjøres som en ung kvinne som går i kirken på søndag. At vi bor i en by og et land som husker og vet at gjennom hele vår menneskelige historie har uhyrlige handlinger vært gjennomført av fanatikere i alle religioners navn. At vi alle forstår at nordmenn som er muslimer er like opprørt over trusler mot Norge som nordmenn som ikke er muslimer, at vi deler de samme bekymringene for våre barn, for våre nærmiljøer, for vår by og for vårt land. At vi sammen i denne byen tar vare på hverandre, at vi alle vil skape en by hvor ingen ungdommer lar seg forlede til fanatisme eller radikalisering i den ene eller andre retning.

Mange, ja kanskje de fleste vet dette, særlig når de tenker seg om. Men ikke alle, og noen roper sin uvitenhet ut veldig høyt. Men det er ikke de fleste og jeg lover dere at jeg skal bli flinkere til å ta til motmæle og jeg skal be andre bli flinkere til å ta til motmæle og jeg håper dere fortsetter å ta til motmæle. Men det er en vei å gå og vi har ikke kommet langt nok. Så hva skal vi gjøre mens vi arbeider? Hva skal dere gjøre mens vi arbeider?

‘Så vær tålmodig med vakkert tålmod’. Vakkert tålmod. Jeg fikk dette verset fra Islams hellige skrift i Al-Ma’araij 70:5. Det er mye å be om, men hvem har sagt at religion skal være lett.

Kjære alle sammen, takk for at jeg fikk komme hit til dere i dag. Jeg vet at det er siste fredag i fastemåneden ramadan. Det er noen dager igjen nå før dere virkelig kan feire Id med familie og venner. Jeg vil ønske hver og en av dere og deres familier en riktig god Id.

Jeg åpnet med verdens eldste og mest vanlige hilsen, fred være med dere, på et slags forsøksvis arabisk. Jeg er selv katolikk og som arabisk er religionens språk for muslimer er latin språket for katolikker. La med derfor avslutte med den samme hilsen på min måte:

Pax vobiscum, fred være med dere.