Skolepolitikk som virker

Det er gledelig at elevene på barneskolen nå gjør det bra i matematikk og at vi ser en bedring i forhold til tidligere resultater.

TIMSS-undersøkelsen (Trends in Mathematics and Science Study), viser oss at pilene peker oppover for norsk skole fra 2006. De sier oss noe om elevenes resultater i matematikk og naturfag sammenlignet med elever i andre land.

Undersøkelsene viser også at både elever og lærere trives på skolen, og det er en viktig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø. Samtidig går det frem at det er en klar sammenheng mellom kompetente lærere og elevenes resultater.

Les også: Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres
Les også: Vi må ikke gi opp Hermine

For ti år siden ble Kunnskapsløftet introdusert i norsk skole, som et svar på det såkalte PISA-sjokket i 2001. Etter noen år med Reform 97 sto vi igjen med en skole som ikke utmerket seg, verken når det gjaldt høy kvalitet på læringen eller evnen til å utjevne forskjeller.

Kunnskapsløftet, som ble utarbeidet sist Høyre satt i regjering, var et linjeskift for norsk skole. Vi fikk tydeligere fokus på grunnleggende ferdigheter.

Arrangement: Skolepolitikk som virker – seminar på Stortinget

Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres

Stortinget har nylig vedtatt en ambisiøs stortingsmelding, Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet, med høye ambisjoner på elevenes vegne. Det tas til orde for faglig fordypning, fornyelse av fagene og økt vekt på å gi elevene et godt grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

Skolen skal også bidra til god opplæring i praktiske ferdigheter. Derfor styrker vi de praktiske og estetiske fagene. Vi viderefører Kunnskapsløftet og justerer kursen, samtidig som vi får en egen satsing på elever med stort læringspotensial.

Vil utvikle skolepolitikken

Vi vet at mange av de som sliter med å fullføre skoleløpet faller av lasset allerede tidlig på barneskolen, derfor er det bra at Høyre nå fokuserer på tidlig innsats. Samtidig har de fire borgerlige samarbeidspartene fått på plass 1000 nye permanente lærerstillinger på 1.-4.trinn. Denne økningen i antall lærere på barnetrinnet vil bli nøye fulgt opp gjennom en egen følgeevaluering.

Mens venstresiden i norsk politikk vil kutte internasjonale undersøkelser og avvikle nasjonale prøver vil Høyre alltid søke etter mer kunnskap om skolen for å utvikle skolepolitikken.

Venstresidens prestisjeforsøk med 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen ble nylig avsluttet, og i den første evalueringen går det klart frem at forsøket ikke har hatt noen påviselig effekt på elevenes læringsutbytte.

Vi vet at mange av de som sliter med å fullføre skoleløpet faller av lasset allerede tidlig på barneskolen, derfor er det bra at Høyre nå fokuserer på tidlig innsats.

Derfor er det god grunn til å avvente flere resultater av evalueringen før man eventuelt skulle prioritere en slik satsing fremover.

Arrangement: Skolepolitikk som virker – seminar på Stortinget

Kompetente lærere

I TIMSS-rapporten går det klart frem at lærernes faglige kompetanse henger nøye sammen med resultatene. Samtidig ser vi at bare halvparten av de norske elevene får undervisning i matematikk og naturfag av lærere med faglig fordypning.

Derfor er det bra at Høyre i regjering har satt i gang Lærerløftet – med videreutdanning, krav om faglig fordypning og ny lærerutdanning på masternivå.

Vi har lagt frem en ny realfagsstrategi, og vi har blant annet innført én ekstra time naturfag på barneskolen fra denne høsten.

Høsten 2017 ruller vi ut en femårig grunnskolelærerutdanning som skal gi oss lærere med mer faglig fordypning og høyere kompetanse i møte med elevene i norsk skole.

I tillegg til mer tilpasset undervisning, stiller vi noen flere krav.

Kompetansekrav som sørger for at lærerne er oppdaterte, både faglig og pedagogisk. Krav til oppmøte, slik at lærerne har et godt grunnlag for å bedømme prestasjoner, og medelever slipper å dele undervisningen med tomme stoler.

Les også: Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres
Les også: Vi må ikke gi opp Hermine

Vi kan lykkes i realfag

TIMSS-rapporten har fått navnet Vi kan lykkes i realfag. Det lover godt. Jobben vår nå er å bruke den innsikten vi har slik at vi faktisk klarer å realisere våre ambisjoner med å løfte frem realfagene i skolen.

Men, de ferske TIMSS-undersøkelsene sier også noe om hvilke utfordringer vi står overfor. Antall elever som velger matematikk og fysikk på videregående skole faller. En av utfordringene er at elevene i ungdomsskolen fremdeles sliter med forståelsen av matematikk.

Det er når tallene representeres av ukjente bokstaver, den såkalte algebraen, elevene ser ut til å falle av lasset. Det betyr at de sliter med å forstå matematikkens abstrakte univers, som er helt essensielt for forståelsen av matematikk som fag og for betydningen av matematikken i andre fag.

Det betyr at vi fremover må ha et spesielt fokus på hvordan algebra introduseres til norske elever.

Når læreplanene i matematikk skal gjennomgås bør det være et tema til diskusjon samtidig som fagmiljøene sikrer at læremidlene, enten det er bøker eller digitale læremidler, bidrar til å formidle algebra på en forståelig og pedagogisk måte.

Det kan også være grunn til å vurdere om algebra skal introduseres på et tidligere tidspunkt, slik det gjøres i mange andre land. Vi må også sikre at både elever med spesielt talent og interesse for matematikk og realfag stimuleres til videre studier samtidig som vi må sikre at alle elever går ut av grunnskolen med grunnleggende regneferdigheter i bagasjen.

Det kan også være grunn til å vurdere om algebra skal introduseres på et tidligere tidspunkt, slik det gjøres i mange andre land.

På rett vei

Det er mye som tyder på at utviklingen går i riktig retning – slik at flere elever stimuleres og motiveres til å lære mer.

Kunnskap om skolen er viktig for å få kunnskap i skolen. Internasjonale undersøkelser som TIMSS gir ikke alle svar på hvordan vi kan forbedre skolen, men de gir oss nyttig informasjon om hvordan det står til og hvilke utfordringer vi står overfor.

Tall og tallforståelse er viktig for oss alle, enten vi skal måle avstander, betale regninger eller legge grunnlag for nytt kunnskapsbasert næringsliv.

Forståelsen av matematikk og naturfag er også en viktig forutsetning for at vi skal lykkes med å løse mange samfunnsviktige utfordringer i fremtiden.