Fikk slutt på snokingen i skattelistene
Snoking i andres privatliv var ikke bare blitt enkelt, men også mer omfattende. Et navn ga andre lett adgang til informasjon om inntekt, formue og skatt.
Samtidig fikk man informasjon om fødselsdato og postnummer.
– Ved hjelp av dette kan man få gateadresse, skråfoto av hus og eiendom, telefon, offentlige og private verv, informasjon om alle de andre som har verv i samme bedrift, samt økonomiske resultater og forhold, sier Michael Tetzschner.
Identitetstyverier
Dette kan linkes opp mot bilder fra offentlige opptreden eller andres private nettsider. Tilgang til en stor del av denne informasjonen la det offentlige til rette for, og nøkkelen akkurat her lå i skattelistene.
– Summen av opplysningene kan gjøre det enkelt for kriminelle å gjennomføre identitetstyverier. I tillegg hadde kikkingen utartet til en folkeforlystelse i regi av mediene, mener Tetzschner.
Alene om løsningen
Stortingsrepresentant Michael Tetzschner var medlem av Personvernkommisjonen som avga sin rapport i 2009. Kommisjonen var bekymret, men ville ikke gå så langt som Tetzschner, som stod alene om å foreslå det som nå er blitt løsningen.
Det er begrenset tilgang, begrenset til skatteetatens egne sider, og flagging av hvem du selv er hvis du forlanger å se inn i andres personlige forhold.
– Både hensynet til kontroll og samfunnsdebatt blir ivaretatt, men å gjøre folks personlige opplysninger til underholdning, er det slutt på, sier Tetzschner.
Personvernet stadig under press
Han tok opp sitt synspunkt fra Personvernkommisjonen gjennom representantforslag to ganger i forrige Stortingsperiode. Det er disse initiativene som nå er fulgt opp av den nye regjeringen.
– Jeg anser dette som et vunnet slag, men personvernet er under stadig press. Lovgivning og mottiltak må stadig oppdateres for å holde tritt med teknologien, sier Michael Tetzschner.
– Selv om mange sier de er for personvern, møter vi sterke sektorinteresser som også ønsker å vite mest mulig om borgerne, understreker Tetzschner.
Denne saken ble først publisert i magasinet OSLO, første utgave 2014.
