Kunnskap, kvalitet og omstilling

En god skole og høyere utdanning og forskning av god kvalitet er viktige drivkrefter og redskaper for de omstillingene Norge og verden står overfor.

I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen derfor økte bevilgninger til barnehage, skole, høyere utdanning og forskning. Det er gode investeringer i fremtiden!

Bakgrunn

Regjeringen har lagt frem sitt budsjettforslag for 2016, et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Budsjettet svarer på de utfordringene vi ser, som at arbeidsledigheten øker fordi oljeprisen er halvert på kort tid. Derfor satser regjeringen på arbeid og aktivitet gjennom en målrettet tiltakspakke for å sikre dagens arbeidsplasser.

For å sikre velferd også i fremtiden må vi stimulere til mer verdiskaping. Derfor foreslår regjeringen å investere enda mer i forskning, innovasjon og infrastruktur. Regjeringen foreslår også å redusere skattene. Slik tar vi Norge trygt gjennom den langsiktige omstillingen.

Vi forenkler, fornyer og forbedrer Norge. Vi kutter ventetidene i helsevesenet. Vi bygger ut omsorgen med nye plasser, samtidig som vi hever kvaliteten. Vi løfter innsatsen for rusavhengige og fattige barn. Vi styrker kommuneøkonomien. Vi trygger Norge gjennom flere politifolk i gatene og nye fengselsplasser. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Kvalitet i barnehagen

Høyre-FrP-regjeringen bygger kunnskapssamfunnet, og det arbeidet starter allerede i barnehagen. Regjeringen Solberg satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere regjering. I budsjettet foreslår regjeringen å øke bevilgningene til kvalitetstiltak med 160 mill kroner. Det betyr at vi vil bruke totalt 440 mill kroner for å fremme kvalitet i barnehagen. Det er 270 mill kroner mer enn i 2013, langt over en dobling av bevilgningen.

I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 180 mill kroner til å likebehandle private og kommunale barnehager. Det innebærer at tilskuddet til private barnehager økes fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene får.

For at flere barn fra familier med lav inntekt og med minoritetsspråklig bakgrunn skal gå i barnehagen foreslå regjeringen å bevilge 10 mill kroner for å tilrettelegge for kommunalt informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet.

I budsjettet for 2015 ble det bevilget 333 mill. kroner for å tilrettelegge for et mer fleksibelt barnehageopptak i kommunene. Denne bevilgningen øker med 400 mill kroner i 2016 for å dekke helårsvirkningen av tiltaket. Bevilgningene i 2015 og 2016 gir rom for etablering av 3 400 nye småbarnsplasser.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 160 mill kroner for å dekke helårsvirkningen av ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015 og sikrer at ingen familier betaler mer enn 6 % av samlet inntekt for en barnehageplass.

Regjeringen foreslår å videreføre den nasjonale ordningen med gratis kjernetid for alle 4-5- åringer i familier med lav inntekt på samme reelle nivå.

Skole

Den historiske satsningen på videreutdanning av lærere videreføres i 2016 (Lærerløftet). Etter å ha tredoblet satsningen på videreutdanningen siden vi overtok regjeringsmakten i 2013 er vi på det nivået vi ønsker. Totalt legges det til grunn 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2016, og vi foreslår å styrke bevilgningen med 147,8 mill kroner for å kompensere for helårsvirkningen.

Internasjonale prøver som PISA og fallende eksamensresultater viser at Norge har et realfagsproblem. Samtidig har vi blant de laveste timetallene i naturfag på barnetrinnet internasjonalt. Regjeringen foreslår å utvide timetallet i naturfag med 1 uketime på ett av årene i 5. til 7.-trinn. Budsjetteffekten er 80 mill kroner i 2016 og 190 mill kroner fra 2017.

Regjeringen foreslår også å styrke realfagsarbeidet med 20 mill kroner. Vi vil utvide ordningen med realfagskommuner, innføre en satsing på elever som presterer på høyt nivå og tiltak for bedre læring for de som sliter.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på lesing og skriving med 20 mill kroner gjennom etter- og videreutdanning for lærere i barnehagen og grunnskolen. Satsingen retter seg spesielt mot gutter, minoritetsspråklige barn, elever som har lese- og skrivevansker og høyt presterende elever.

Regjeringen foreslår 5 mill kroner til en prøveordning med valgfag på ungdomstrinnet i programmering i utvalgte kommuner. Ordningen skal legge til rette for erfaring- og kunnskapsdeling mellom skoler.

Yrkesfag

Vi har et stort behov for fagarbeidere i de kommende årene, og en av regjeringens hovedprioriteringer er et yrkesfagsløft. Det foreslås å styrke yrkesfagløftet med 93 mill kroner i 2016. Satsingen består av en ytterligere økning i lærlingtilskuddet på 2 500 kroner per kontrakt (50 mill kroner).

Dette er den fjerde økningen i tilskuddet på to år, og tilskuddet er økt med til sammen 12 500 kroner siden regjeringsskiftet. I tillegg styrkes tilskuddsordning for lærlinger og lærekandidater med spesielle behov (6 mill kroner).

Det foreslås også en styrking på 20 mill kroner av yrkesfaglærernes kompetanse og stimulering til økt rekruttering av fagarbeidere til læreryrket.  Det foreslås videre 17 mill kroner til etablering av en ordning som gjør at personer med fagutdanning fra utlandet kan få den godkjent i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne bygge og rehabilitere skolebygg, og faser inn 1,5 mrd kroner i rentekompensasjonsordningen i 2016. Dette vil koste 7,5 mill kroner i 2016.

Høyere utdanning og forskning

I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen en rekke tiltak for å øke kvaliteten innenfor forskning og høyere utdanning. Regjeringen foreslår en betydelig vekst i bevilgningene til forskning og utvikling (FoU). FoU-bevilgningene øker med 2,1 mrd kroner, noe som tilsvarer en realvekst på 4,1 %.

Den offentlige finansieringen av forskning og utvikling anslås til å være om lag 32,5 mrd kroner. Regjeringen foreslår å følge opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med om lag 760 mill kroner.

De tre opptrappingsplanene blir fulgt opp med 125 nye stipendiatstillinger, 135 mill kroner til stimuleringstiltak for økt deltakelse i Horisont 2020 og 25 mill kroner til forskningsinfrastruktur.

Som en del av oppfølgingen av Langtidsplanen styrker også regjeringen verdensledende fagmiljøer med 75 mill kroner. Ordningen med fri prosjektstøtte (FRIPRO) styrkes med 50 mill kroner, mens ordningen med Sentre for fremdragende utdanning (SFU) styrkes med 25 mill kroner.

Videre prioriterer regjeringen å styrke den næringsrettede forskningen, blant annet ved å styrke programmet for kommersialisering av forskningsresultater (FORNY2020) med 90 mill kroner og ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 mill kroner. Vi foreslår også å bevilge 30 mill kroner gjennom Forskningsrådet til muliggjørende teknologier.

Den maritime næringen er blant Norges mest globale, innovative og fremtidsrettede næringer. Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal være i den maritime verdenstoppen. Derfor styrker vi maritim utdanning med 35 mill kroner i 2016. Vi styrker MARKOM2020, et utviklingsprosjekt for maritim kompetanse, med 20 mill kroner. Maritim utdanning er utstyrskrevende. Regjeringen vil derfor gi en engangsbevilgning på 15 mill kroner til bedre utstyr i maritim utdanning i 2016.

Innovasjon Norge får økning i forskningsbevilgningene som følge av satsinger på gründertiltak og miljøteknologiordningen, og SkatteFUNN-ordningen styrkes gjennom å øke beløpsgrensen for egenutført FoU i Skattefunnordningen fra 15 til 20 mill kroner. Beløpsgrensen for innkjøpt FoU økes fra 33 mill kroner til 40 mill kroner. Provenytapet i 2016 er beregnet til 2,61 mrd kroner.

Flere universiteter og høyskoler har allerede vedtatt å slå seg sammen, og regjeringen foreslår totalt 175 mill kroner for å understøtte disse sammenslåingene. Dette er 100 mill kroner mer enn i 2015.

Regjeringen har vedtatt å innføre en femårig lærerutdannelse fra 2017. Vi støtter denne prosessen ved å foreslå 62 mill kroner, blant annet ved å sette av midler til 50 nye stipendiatstillinger.

For å gi blant annet ingeniører og fagarbeidere en vei inn i skolen foreslår regjeringen 38,3 mill kroner til 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Søkere med teknologisk fagbakgrunn eller utdanning innenfor matematikk, naturfag og teknologi fra områder med økende arbeidsledighet vil bli prioritert.

Vi vil igangsette et særskilt krafttak for oppgradering av universitetsbygg. Mange av våre gamle universitetsbygg er i dårlig forfatning. Det setter klare begrensninger både for forskning og undervisning. Regjeringen har tidligere bevilget 75 mill kroner til en søknadsbasert ordning for oppgradering av universitetsbygg. Nå vil vi styrke ordningen med 60 mill kroner i 2016, slik at flere prosjekter raskt kan igangsettes.

Hul kritikk

Allerede da regjeringen overtok makten fra de rødgrønne i 2013 startet arbeidet med den langsiktige omstillingen. For å møte våre egne utfordringer her hjemme er vi avhengige av å innrette budsjettene slik at de stimulerer til vekst og verdiskaping. Da må vi blant annet investere kraftig i utdanning og forskning, og det gjør regjeringen til gangs.

Det virker hult på meg når Arbeiderpartiet gjentar et mantra om at regjeringen gjør for lite og kommer for sent på banen når vi snakker om behovet for omstilling. Det virker hult, spesielt fordi historien forteller oss at de selv ikke utnyttet det handlingsrommet i økonomien de hadde til å investere i det som betyr noe for å styrke den langsiktige vekstevnen i økonomien. Handlingsrommet ble brukt til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, kom i bakgrunnen.  Det understreket også sentralbanksjefen i sin tale i 2011. Da handlingsregelen for bruk av oljepenger i norsk økonomi ble innført, var det et klart premiss at økningen i handlingsrommet skal brukes til å skape fremtidig vekst.

Ser vi tilbake brukte den rødgrønne regjeringen kun 10-15 % av oljekronene til slike formål.

Det Erna Solberg og hennes regjering gjør er å endre retningen i politikken gjennom å vri bruken av oljepengene over i investeringer av vekstfremmende tiltak; Det betyr reduserte skatter for næringslivet, satsing på forskning og kunnskap, samt investeringer i samferdsel og infrastruktur.

Dette gjør vi for å ruste oss for fremtiden.