Stillle før stormen

Bård Folke Fredriksen Oslo - Paris

I mange år har vi hørt snakk om den kommende ”eldrebølgen”. Men hvor er den blitt av?

Svaret er at frem til 2020 er det ingen eldrebølge. Vi befinner oss i en periode som best kan beskrives som stille før stormen. At vi vet dette, gir oss tid til å planlegge.

Fra 2020 til 2040 er det beregnet at Norge får en nedgang på mer enn 1 sysselsatt per pensjonist, fra 2,94 sysselsatte per pensjonist i dag, til 1,89 sysselsatte per pensjonist i 2040. Med slike endringer er det ikke lenger et spørsmål om man i fremtiden må stå lenger i arbeidslivet og jobbe mer. Det kommer av ren nødvendighet.

Men heldigvis er det ingen grunn til å henge med hodet av dette. Arbeid et nemlig et gode. Det er en kilde til verdighet, selvstendighet og fellesskap.

Tankesmien Civita ga nylig ut et notat om fremtidens eldre. Her er det beregnet at hvis man fremover øker den reelle avgangsalderen fra arbeidslivet med ett år hvert femte kalenderår, får den norske økonomien tilført 125.000 flere sysselsatte frem mot 2040.

Vi som er eller snart kommer i gruppen som omtales som ”eldre”, bør anse dette som en mulighet. Samfunnet har ikke lenger råd til å se bort fra oss etter fylte 67 år. Vi vet at eldre holder seg friske lenger, at det ikke er automatikk i at man trenger assistanse når man fyller 75 år og at teknologiske nyvinninger muliggjør økt selvstendighet i alderdommen.

I dag har vi en rekke unødige begrensninger, særlig i lovverket om aldersgrenser. Arbeidsgivere har rett til å si opp arbeidstakere ved 70 år uten nærmere begrunnelse. I tillegg finnes en rekke lavere særaldersgrenser i spesielle bransjer. I Oslo kommune kan man for eksempel ikke være over 60 år dersom man vil være brannmester eller sanger ved krematoriene!

Vi er nødt til å ta på alvor den stadig voksende gruppen av eldre som har lyst til å stå lenger i jobb, men som blir skjøvet ut på grunn av alder. Senter for seniorpolitikk publiserer årlig et «seniorbarometer», som viser bl.a. holdninger til jobb, pensjon og avgangsalder. I økende grad ønsker arbeidstakere å jobbe også etter at de når en alder der de kan velge pensjonisttilværelsen. Mange kan potensielt få det bedre ved å heve aldersgrensene, men konkurrerende hensyn, som eksempelvis sterkt ansettelsesvern har resultert i en videreføring av status quo.

Det skal alltid lønne seg å jobbe, derfor må det også bli mer lønnsomt å ansette og å legge til rette for at de som vil, kan jobbe lengre. I perioden 2005 – 2015 blir det 165 000 flere mennesker mellom 60 til 69 år. Om disse vil være yrkesaktive eller brukere av folketrygden, vil naturlig nok bety mye for landets økonomi.

Arbeidskraften er landets viktigste ressurs. Gjennom pensjonsreformen sikter Stortinget og Regjeringen mot å snu den utviklingen vi har sett i retning av et kortere arbeidsliv. En tettere sammenheng mellom inntektsopptjening og pensjonsytelse og innføring av levealdersjustering skal stimulere til både økt arbeidstid som yrkesaktiv og utsatt avgang fra arbeidslivet.

For at de gode intensjonene i pensjonsreformen skal fungere etter hensikten er det viktig at det ikke foreligger for mange særbestemmelser som motvirker pensjonsreformens intensjon om økt arbeidsdeltakelse.

Flere eldre i arbeid vil redusere utgifter til pensjon, minske presset på dem som er i tradisjonelt arbeidsfør alder og øke trivsel og helse i eldrebefolkningen. Eldrepolitikk dreier seg om å legge til rette for en aktiv og verdig alderdom. Derfor bør vi gi større muligheter til å bestemme selv hvor lenge en vil være aktiv i arbeidslivet. For mange er jobben en viktig del av livet. Derfor bør man få leve fullt ut også på denne måten lenger enn til fylte 70 år.

Det er gledelig å se at Høyres stortingsprogram har tatt eldre og arbeid på alvor. Høyre ønsker å gå igjennom alle aldersgrenser i lovverket for å tilpasse dem til pensjonsreformen og sikre at vi ikke støter arbeidsføre og arbeidsvillige eldre ut av arbeidslivet. I samarbeid med partene i arbeidslivet ønsker vi å heve 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven til 75 år, slik at lovene blir i samsvar med reglene for opptjening av pensjon. Særaldersgrensene som vi ser kan ramme med nærmest parodiske utfall skal gjennomgås med sikte på at flest mulig av dem blir overflødige og kan erstattes av individuell vurdering av egnethet.

Norge bør være et samfunn hvor det er attraktivt for mennesker over 60 år å stå lenger i arbeid og bidra med det vi kan i arbeidslivet. Vi bør inkludere flere eldre i arbeidslivet, ikke ekskludere. Den kompetansen og erfaringen som eldre mennesker representerer, har vi ikke råd til å gå glipp av.

Innlegget stod på trykk  i Dagbladet 23.06.2013.

Foto: colourbox.com