Styrk rådgivningstjenesten i Osloskolen
En god rådgivningstjeneste er viktig for at flere fullfører og består videregående opplæring. Derfor må elevene sikres oppdatert informasjon, en god samtalepartner og få hjelp til å velge hva de vil jobbe med i fremtiden.
– Vi trenger en god rådgivningstjeneste i skolen, slik at flere gjør riktige utdannings- og yrkesvalg, sier Saida Begum, fraksjonsleder for kultur- og utdanning i Oslo bystyre. – Om flere velger den veien de trives med, vil også flere fullføre og bestå videregående opplæring.
Styrking av rådgivningstjenesten
Sammen med Jenny Clemet von Tetzschner har hun fremmet et privat forslag som behandles i bystyret denne uken. Her foreslår de blant annet at det innføres en obligatorisk sertifiseringsordning for rådgivere.
Dette vil stille felles minstekrav til alle rådgivere som sikrer at alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, får tilgang til en rådgiver med oppdatert kunnskap om hvilke valg elevene kan ta.
– Dette vil styrke rådgivningstjenesten da en sertifisering krever fornyelse med jevne mellomrom, sier Jenny Clemet von Tetzschner. – Dagens krav om minimum 30 studiepoeng ivaretar ikke behovet for kunnskap om yrkes- og studiemuligheter – som er i kontinuerlig utvikling.
Sterkere fagmiljø
Videre foreslår de at rådgivningstjenesten organiseres i større team, da større arbeidskollegium gir sterkere fagmiljø, og vil kunne bidra til økt erfaringsutveksling og kompetanseheving. Større team vil også kunne åpne for mer samarbeid og kompetanseutveksling på tvers av ungdomsskoler og videregående skoler.
Et av de viktigste grepene for å utvikle rådgivningstjeneste er derimot å koble skole, arbeidsliv og forskning tettere sammen.
– For at vi skal lykkes er vi nødt for å styrke samarbeidet med næringslivet og NAV. Da vil flere elever kunne gjøre valg som er riktig for dem, mener Begum.
Arbeiderpartiet ønsker ikke forbedring
Høyres forslag får ikke støtte fra byrådspartiene i bystyret. I stedet for å bidra til en diskusjon om forbedring, velger byråden å kritisere ordet «rådgivningstjeneste,» da rådgivning er forankret i opplæringsloven, og dermed ikke en tjeneste som skolene tilbyr.
– Det er uforståelig at Arbeiderpartiet ikke ønsker en debatt om hvordan vi kan forbedre tilbudet. Det eneste de har bidratt med er kritikk av ordet rådgivningstjeneste. Det er absurd, sier Clemet von Tetzschner.
