Thorkildsens feilslutninger

Byråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, har ved gjentatte anledninger, senest i Klassekampen 11. juli, satt søkelyset på de private selskapenes gjøren og laden.

Vi er enig i at Oslo kommune skal følge med på sine tjenesteleverandører, men byråden har feil fokus. Thorkildsen frykter at privat fortjeneste skal gå på bekostning av eldreomsorgen.

Det har hun ikke grunn til å frykte. Hun har heller ikke kommet med argumenter. Derimot har hun fremmet en rekke påstander som viser seg å ikke stemme.

Feilinformasjon

Sist ute var Thorkildsens sjef, byrådsleder Raymond Johansen, som uttalte til NRK at de private selskapene ikke delte avviksmeldinger med Sykehjemsetaten.

Det viste seg å være feil, og byråden måtte innrømme dette på vegne av sin sjef.

Hennes lette omgang med tall og fakta om lønn og pensjon er også misvisende.

Også påstanden om utbytte fra Unicare var feil. Hennes lette omgang med tall og fakta om lønn og pensjon er også misvisende.

Les også: Mangfold i velferden er bra

Faktiske feil om budsjetter

Det kanskje verste tilfellet av feilinformasjon kom på Dagsnytt atten 31. mars.

Da uttalte Thorkildsen: «i motsetning til kommunens egne sykehjem som har fått mye dårligere budsjetter, fordi forrige byråd systematisk ga mer penger til kommersielle drivere.»

Sykehjemsetatens egne tall viser at de kommersielle sykehjemmene koster Oslo kommune mindre enn driften av egne sykehjem. De faktiske forhold er altså totalt omvendt av hva byråden påstår.

De faktiske forhold er altså totalt omvendt av hva byråden påstår.

Byråden har feil fokus

Det er ille at byråden stadig kommer med uttalelser som ikke stemmer, men det er nok ikke det viktigste for beboerne. De er opptatt av den daglige driften, og ikke politikernes kjekling. Derfor bør byrådens fokus være på drift, kvalitet og økonomi.

De private kommersielle selskapene: Aleris, Attendo,Norlandia og Unicare er store, seriøse firmaer. De innehar mye kunnskap og erfaring som gjør dem til meget interessante samarbeidspartnere for Oslo kommune og våre innbyggere.

Aleris har 450 virksomheter, og 10.000 ansatte i Norge, Sverige og Danmark. Attendo har også aktivitet i Finland og har 18.000 medarbeidere i 510 enheter og 24.000 brukere.

Noe å tilføre eldreomsorgen?

Unicares nye investorer G Square er et investeringsfond som spesialiserer seg på helse. De driver i Spania, UK, Nederland og Finland med til sammen 295 virksomheter og 200.000 brukere bare i
Spania.

Disse selskapene driver innenfor alle former for omsorg, ikke bare eldreomsorg.

Kan det tenkes at disse selskapene som har drevet med suksess i så mange år og har så mange brukere, faktisk har noe å tilføre eldreomsorgen i Norge? Kan det tenkes at Sykehjemsetaten faktisk har noe å lære i møtet med disse leverandørene?

Les også: Mangfold i velferden er bra

Et spørsmål til de som ønsker et kommunalt monopol: Kan dere være sikre på at all vett og forstand er å finne i en kommunal etat?

Ikke et vondt ord om Sykehjemsetaten: Det er mitt inntrykk av at de gjør en god jobb, kanskje nettopp fordi de må bryne seg på private aktører.

Kan dere være sikre på at all vett og forstand er å finne i en kommunal etat?

Kvalitet og god økonomi

Byrådets fokus bør være på kvalitet. Det er gjennom gode anbudskonkurranser og oppfølgingen av disse at Sykehjemsetaten kan forsikre seg om at leverandørene gjør en god jobb.

Etaten har fullt innsyn i virksomhetene, i motsetning til hva byråden stadig insinuerer. Det aller viktigste er beboernes og de pårørendes tilbakemeldinger.

Det aller viktigste er beboernes og de pårørendes tilbakemeldinger.

Ingen kommersiell virksomhet overlever hvis brukere og ansatte er misfornøyde over tid. Det er altså i eiernes interesse å drive bra.

Byrådets fokus bør være på økonomi. Det viser seg altså at både ideelle og kommersielle selskaper driver rimeligere enn kommunen selv. Da blir det meningsløst å frykte at privat fortjeneste skal gå på bekostning av eldreomsorgen.

Private tilbydere, som et supplement til de offentlige, i en universell finansiert omsorgssektor er en god og bærekraftig ordning for å møte utfordringene innenfor omsorgssektoren i de kommende årtier.

Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 14. juli 2016.