Udokumentert og unyansert om eldreomsorg

Oslos Helse-, sosial- og eldreombud, Anne-Lise Kristensen, uttaler til VG 12. juli at ”Vi mener bydelenes økonomi i for stor grad påvirker om folk får sykehjemsplass”. Hun hevder at ansatte i bydelene og på sykehjemmene ”snakker mye om dette”.

Av Ola Kvisgaard, bystyrerepresentant og fraksjonsleder i Helse- og sosialkomitéen i Oslo bystyre

Dette mener jeg er unyansert og dårlig dokumentert. På korttidsplasser får 99 % av søkerne tildelt plass. Når det gjelder langtidsplasser er det en økning fra 2011 til 2012 fra 87 % til 91 % som får innvilget plass. Noen trekker også søknaden om langtidsplass på sykehjem når de får kjennskap til det omfattende og til dels spesialiserte tjenestetilbudet flere av Oslos bydeler har i sine hjemmetjenester, blant annet innen kreftomsorg, demens og palliativ pleie.

Det er bydelenes bestillerkontorer som har ansvaret for at pleietrengende får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Men byrådet og bystyret er selvfølgelig opptatt av å sikre likebehandling og målrettede tjenester. FAFO rapporten fra 2011 er et av tiltakene for å sikre dette, det samme er arbeidet med å sikre så like prosesser som mulig fra bydel til bydel. Et nettverk mellom bydelenes bestillerkontorer jobber målrettet med dette. Når færre nå får avslag på sykehjemsplass tror jeg det også er et resultat av at den som behandler søknaden skal hjem til den pleietrengende når det gis avslag på søknad om langtidsplass.

Det er bra at ombudet med sine 19 ansatte hjelper enkeltpersoner, men vi politikere ønsker oss overordnede råd om hvordan vi kan forbedre og styrke tilbudet til byens pleietrengende. I hele Oslo er det bare 10-12 avslag om langtidsplass på sykehjemsplass per år. Det er ikke entydig signal om at terskelen for å få langtidsplass på sykehjem er for høy.

Dette innlegget stod på trykk i VG 01.08.13

Foto: colourbox.com