En sterk Osloskole er byrådets prioritet nummer én

– Nesten 8000 unge uten utdanning eller arbeid, skriver utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden i dette innlegget.

Det viktigste vi skal gjøre i vår byrådsperiode er å bidra til at Osloskolen løfter alle elever. Da må vi ta grep for mer kunnskap og læring i skolen. Her er status så langt.

Det blågrønne byrådet er opptatt av elevens stemme. Derfor var det aller første vi gjorde å sikre elevene retten på fritt skolevalg i Oslo.

Vi mener at muligheten til å velge videregående skole selv er en grunnleggende frihet elevene bør ha. Etter ti år i grunnskolen fortjener elevene valgfrihet og mulighet til å påvirke sin egen fremtid. Det å få velge videregående skole selv handler om trivsel, motivasjon, ambisjoner og drømmer.

Vi må gjøre mer for å forhindre ungt utenforskap

I Oslo er det rundt 7700 personer mellom 15 og 24 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Det er 7700 mennesker som står i fare for å havne i varig utenforskap. For mange av disse startet utfordringene tidlig. Kanskje allerede i barnehagen. De barna må vi oppdage tidlig nok, og de må få hjelp tidlig nok.

Etter ett år i byråd har jeg møtt utallige elever, lærere og foreldre som står i de mest sårbare situasjoner. Familier som kjenner på utrygghet og mangel på muligheter i livet. Og hvor skole, helsevesen, politi eller andre tjenester ikke klarer å fange opp og hjelpe godt nok.

Men jeg har også møtt elever som har opplevd at en lærer ga dem trygghet og løftet dem fra bekmørke fremtidsutsikter, til å glede seg hver dag til å gå på skolen. Fordi de endelig har funnet ut at det jo selvfølgelig var kokk de hadde lyst til å bli i livet.

Vi skal aldri gi opp elevene våre. Byrådet har derfor satt i gang en stor satsing for å forhindre ungt utenforskap. Vi må jobbe mer med språk og tidlig innsats i barnehage og skole. Vi må løfte de mest utsatte ungdomsskolene våre, og øke kapasiteten på tiltak rettet mot elever som står i fare for å falle utenfor.

Derfor jobber vi nå med å styrke den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen, styrking av tilbud som OT Ulven, Guttas Campus og flere alternative opplæringsarenaer.

Bedre skoleøkonomi

Vi står i et økonomisk skifte. Vi blir flere eldre, mange står utenfor arbeidslivet, og vi får færre barn. Vi får flere utgifter, men som for alle andre har alt i tillegg blitt dyrere, også for kommunen.

Vi får lavere skatteinntekter, og på toppen av dette kutter regjeringen i tilskuddene til Oslo.

Vi har visst lenge at vi må omstille offentlig sektor. Den tiden har kommet. Det gjelder også for skolen. Samtidig opplever skolene utfordringer innenfra: Færre barn utfordrer økonomien når skoler hele tiden må kutte i ressursene.

Andelen elever med særlige behov har eksplodert. Mange trenger ekstra språkopplæring.

I tillegg har nasjonale krav gjort det økonomiske handlingsrommet strammere på lokalt nivå. Lærernormen gir lite fleksibilitet i bruk av ressurser. Jeg er veldig glad for at lærerutdanningen nå har blitt en master som gir nye lærere høyere startlønn.

Problemet er at regjeringen ikke også kompenserer kommunene for at det nå koster mer å ansette lærere enn det gjorde før. På toppen av dette har regjeringen innført et grendeskoletilskudd som tapper Oslo for 93 millioner kroner.

Det bekymrer meg at regjeringen prioriterer småskoler i distriktene, fremfor storbyene med større sosiale forskjeller. Og grendeskoletillegget hjelper åpenbart ikke nok – skoler legges ned i distriktene likevel.

I Oslo har vi de siste årene hørt om skoler som sliter med å få budsjettene til å gå opp, skoler som ikke har råd til å ansette nye lærere, og elever som ikke har fått den oppfølgingen de trenger. Vi ser at det bør gjøres grep slik at fordelingen av ressurser speiler de behovene som skolene har bedre. Derfor gjennomgår vi modellen for finansiering av skoler i Oslo.

På veien frem mot en ny finansieringsmodell har vi prioritert skole høyt i budsjettene og sikret et økt økonomisk handlingsrom. Når vi må kutte fremover, er vi opptatt av at det som skjer nærmest mulig elevene og lærerne skjermes så mye som mulig.

I 2024 styrket vi finansieringen av skolene med over 100 millioner kroner og i forslaget til budsjett for 2025 kommer også skolene ut i pluss. Det er jeg glad for at vi har fått til.

Et stort løft for yrkesfagene

I Oslo søker kun om lag 27 prosent av elevene seg til yrkesfag – det er altfor lite. Jeg er stolt av at vi har startet på et stort løft for yrkesfagene. Det skjer mye fantastisk arbeid på våre videregående skoler med yrkesfagprogrammer, og det å se ungdom glede seg til å dykke dypt inn i et fagfelt, komme seg ut i lære og se frem til en lang karriere som fagarbeider er inspirerende.

Vi har fått til viktige økonomiske prioriteringer. Byrådet har bevilget 35 millioner kroner til å ta igjen hele etterslepet etter det rødgrønne byrådet for å sikre nytt og moderne yrkesfagutstyr på byens videregående skoler.

Nå foreslår vi i tillegg å bevilge 25 millioner kroner til å gjeninnføre et kommunalt lærlingtilskudd. Vi foreslår at Oslo kommune skal ta inn flere lærlinger enn tidligere, og at vi må følge opp lærlinger på en bedre måte.

Norge bygges av gode fagarbeidere, og vi vil at flere ungdommer velger yrkesveien i Oslo.

Mobilforbud = mer læring

Vi har fjernet mobilen fra Oslos klasserom. De foreløpige tilbakemeldingene tyder på at en mobilfri skole fører til færre forstyrrelser i klasserommet, og mer rom for konsentrasjon og læring. Jeg tror det er bra for skolemiljøet at elevene får en pause fra mobiltelefonene sine. Forhåpentlig kan det også bidra til å redusere digital mobbing og gjøre elevene tryggere i skoletiden.

Jeg mener det er avgjørende at møter mellom mennesker trumfer mobilen i skolen.

Vi har gitt skolene midler til å kjøpe inn tusenvis av nye fysiske lærebøker. Og ikke minst sørger vi for at skolene har midler til å følge opp tettere, særlig opp mot de elevene med særlig behov for hjelp til å takle fag eller sosiale settinger.

Følge med og følge opp elevene våre

Flere elever skal fullføre og bestå. Da er vi nødt til å følge med på og følge opp om elevene lærer det de skal.

Derfor har vi gjeninnført kartleggingsprøver som de rødgrønne gjorde frivillige, bevart eksamen og sikret at elevene fortsatt får karakterer i skolen. Derfor har vi satt i gang et stort arbeid for å sikre en helhetlig systematikk i skolenes arbeid med kvalitet og faglig utvikling.

Derfor sørger vi for at skolene jobber bedre med vurdering og tilbakemelding til elevene. Elevene skal vite hvordan de ligger an før de får standpunktkarakter. Nå skal vi i gang med et prøveprosjekt med anonym retting av prøver for å sikre at elevene får en rettferdig vurdering og karakter.

På noen skoler i Oslo har de fagteam som gir elevene intensivundervisning i mindre grupper allerede før eleven begynner å henge etter. Det betyr at skolen og teamet har så god oversikt over elevenes læring at de kan ta ut små grupper av elever i ti minutter en time for å jobbe intensivt med en bokstav eleven sliter med å få helt til.

På den måten forebygger de at eleven blir hengende etter, og kan følge leseprogresjonen til resten av klassen. Sånn må flere skoler jobbe, men da er vi helt avhengige av at vi har nok kunnskap om elevene våre.

Vi skal følge med, følge opp, og aldri gi opp elevene våre.

Grep for fremtidens Osloskole

Jeg kjenner på optimisme idet vi går inn i år nummer to. Mange viktige grep er allerede tatt og mye viktig arbeid igangsatt. Men i skolepolitikken kan vi aldri si oss ferdig og fornøyd. Det er alltid nye utfordringer.

Jeg kan love at byrådet skal fortsette å sette fag og læring først. Hvis Osloskolen skal løfte alle elever, må vi gi dem utfordringer og støtte til å oppnå deres fulle potensial. For det er elevene våre som er det viktigste, og alle elever i Osloskolen skal oppleve like muligheter til å lykkes.