Store ord og små resultater

Tale under Høyres landsmøte 2013

Kjære landsmøte.

Jeg har hørt at det å bruke historisk mye penger er det nye målet på politisk suksess. I så fall burde Arbeiderpartiet ha hatt langt større oppslutning nå. Når man påpeker det åpenbare: at resultatene ikke står i stil med forbruket, blir man anklaget for å snakke Norge ned.

Tenk hva folk ville ha sagt om SAS-sjef Richard Gustafson møtte sinekunder med økte billettpriser,dårlig service og en indignert kommentar: Jo, men vi bruker historisk mye penger, så slutt å snakk oss ned!

Ingen hadde akseptert det.

Velgerne er lei store ord og små resultater. De vil ha fornyelse. Nye ideer. Bedre løsninger. En litt vanskelig dialekt. De vil ha Erna Solberg. Og det vil vi også!

Som miljøpolitiker er jeg glad for å være i et parti som forstår betydningen av å satse på kollektivtrafikk i og rundt de store byene i Norge. Høyres transportplan ga oss kollektivløsningene som manglet i de rødgrønnes NTP.

For kanskje bor vi som bor i by på feil sted…?

Fuck Oslo.

Dette var budskapet fra landets samferdselsminister like før de rødgrønne lanserte sin transportplan. Vi burde vel allerede da tatt hintet: her var det ikke mye storbyfolk kunne glede seg over.

Men det Marit Arnstad glemmer, er at El-Kjøp Stormarked på Sjørdalen ikke får solgt et eneste kjøleskaphvis varene deres stopper opp i en trafikkork i Oslo. Og dersom El-Kjøp ikke har noen varer å selge, vil heller ingen sjørdalinger kunne ha en jobb der, og uten jobb flytter sjørdalingene inn til Trondheim.

Og vi er like avhengige av at varetransporten flyter godt andre veien: det er ingen som har så dårlig tid som en død laks på vei til et fransk middagsbord. Og laksen kommer raskere frem med en oppgradert E39.

Derfor er det meningsløst å skape en konflikt mellom by og land slik den rødgrønne regjeringen gjør. Vi sitter i samme båt, uansett hvor i landet vi bor – vi er alle avhengige av gode veier og jernbaneforbindelser – dette er Norges pulsårer.

Vet dere forresten hvem som holder til i Akersgata 35 i Oslo? Der bor Senterpartiets Hovedorganisasjon. Jeg skjønner dem godt jeg, Oslo er et utmerket sted å være, noe de åpenbart også har funnet ut. Men det jeg ikke skjønner, er Liv Signe Navarsetes ”motmaktsturné” – hvor hun reiste land og strand rundt for å oppfordre bygdefolk til å motarbeide Oslofolk.

Det er mulig denne splitt- og hersktaktikken er populær innad i Stoltenberg-regjeringen. Men i Oslo lar vi oss ikke pille på nesen. Vi slår tilbake.

Det bør ikke være hvor samferdselsministeren bor som avgjør hvilke veier og bruer som bygges her i landet. Denne sektoren er gjennompolitisert og vi ser resultatene: klattvise utbygginger, budsjettoverskridelser og politikere som hilser hjem for å sikre sitt eget gjenvalg.

Bare i fjor bygget svenskene åtte ganger så mye motorvei som oss. Uten bompenger og uten oljepenger. Hvordan gjør de det? Jo, de koordinerer alt gjennom Trafikverket, en etat som ser trafikk på vei og jernbane, sjø- og luftfart under ett. Andre land følger samme oppskrift: Østerrike har skilt ut samferdselsetaten som et eget aksjeselskap, og regner med å være ferdig med utbygging av motorvei i 2020. Uansett om det koordineres i en etat eller etselskap, hensikten er den samme: å holde politikerne på en armlengdes avstand.

De setter rett og slett grenser for politikk. Det bør vi også gjøre. Jeg er stolt over å tilhøre et parti som vil løfte hele landet, et parti som er glad i både bygd og by, et parti som er mer opptatt av store resultater enn storebudsjetter.

Og til Marit Arnstad vil jeg bare si: Høyre hjerter Oslo.