Vi må heve våre ambisjoner

Vi kan ikke slå oss til ro med å være midt på treet når det gjelder utdanning, forskning og innovasjon.

Ifølge Produktivitetskommisjonen, som la frem sin første rapport 10. februar, befinner Norge seg på et middels nivå, og det vil ikke være godt nok for å holde tritt med befolkningens forventninger om gode velferdsordninger i fremtiden.

Skarpe prioriteringer
I DN 10/2 skriver produktivitetskommisjonens leder, Jørn Rattsø, at kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Ja, og økt produktivitet er nødvendig for å opprettholde vår velferd i fremtiden. Dette er ingen overraskende nyhet, men det understreker behovet for å styrke arbeidet med økt kvalitet i alle ledd i utdanningskjeden.

Vi har et så uendelig godt utgangspunkt for å lykkes i kunnskapspolitikken, men vi trenger å samle kreftene og styrke kvaliteten. I Norge er allerede en del av forutsetningene for å lykkes på plass, men vi må tørre å gjøre noen skarpe prioriteringer. Regjeringen har høye ambisjoner. Derfor har vi også sett et taksskifte i politikken, der en god skole, dyktige fagarbeidere, kvalitet i høyere utdanning og forskning er blant regjeringens aller viktigste prosjekter.

«Kunnskap er fremtidens olje for Norge», sa Erna Solberg i sin første nyttårstale som statsminister. For å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden, må Norge ha høyere utdanning og forskning med bedre kvalitet enn i dag. Derfor har regjeringen fremmet en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som svarer på vårt samlede nasjonale behov, ikke bare i dag – men for mange år frem i tid.

Flere fagmiljøer av ypperste klasse
I langtidsplanen trekkes det for første gang i historien opp felles mål og prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv. Regjeringen varsler om konkrete tiltak i løpet av perioden 2015 – 2018, som å etablere mange flere rekrutteringsstillinger, trappe opp bevilgningene til forskningsinfrastruktur og styrke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Planen legger til grunn regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030. For å lykkes er det imidlertid ikke nok å bevilge mer penger, vi må også ha klare mål for hva vi ønsker å oppnå og hvordan vi skal lykkes.

De overordnede målene i langtidsplanen er å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Vi trenger å styrke kvaliteten i bredden av våre fagmiljøer, og vi trenger flere fagmiljøer av ypperste klasse for å utvikle Norge til en nyskapende nasjon som kan sikre vårt velferdssamfunn – også etter at oljeeventyret er slutt.

Kunnskap må prioriteres
Målene og grepene som er fastsatt i langtidsplanen legger et godt grunnlag for nødvendige endringer i universitets- og høyskolesektoren. I januar mottok regjeringen forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler fra en ekspertgruppe. Disse forslagene vil være viktige innspill i regjeringens arbeid med den varslede Stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Sammen vil grepene og målene som fastsettes i disse stortingsmeldingene bidra til å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning.

Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet, sier Rattsø – det er jeg enig i, og derfor er det bra at vi nå ser et taktskifte i kunnskapspolitikken. Men, kunnskap er også en menneskerett, en nøkkel for å utjevne sosiale forskjeller, en forutsetning for å avskaffe fattigdom og en investering i stabilitet, demokrati og utvikling. Derfor er det også viktig å prioritere kunnskap i seg selv.