Vil bytte ut cruiseskip med kultur, boliger og båtliv

Etter Fjordbyvedtaket for snart 20 år siden har Oslos gamle havnefront gjennomgått en total transformasjon. 

Der avstengte havnelagre, containere og motorvei skilte byen fra sjøen, har vi i dag et mylder av restauranter, kulturattraksjoner og folkeliv langs en flott havnepromenade som strekker seg fra Skøyen i vest til Alnas utløp i øst. Mange sier at Fjordbyen er i ferd med å ferdigstilles, med Munchmuseet som åpnes i 2020 og utviklingen på Filipstad i årene fremover. Høyres byrådslederkandidat tror det fremdeles er spennende muligheter for å utvikle Fjordbyen; Ikke bare langs kaikanten, men også på vannet.

– Langs Akershusstranda kan du vandre gjennom mange hundre års byhistorie på noen få hundre meter. Med hele Akershus festning i bakgrunnen og bevarte bygninger fra byens havnevirksomhet langs kaikanten burde denne vestvendte delen av Oslos sjøside brukes til noe annet en forurensende cruisetrafikk, sier Eirik Lae Solberg.

Flytende byutvikling

Oslo Høyres programkomité har tenkt høyt om hva man kan fylle denne flotte kaikanten med. Med tiden er det muligheter for å bygge flytende bolighus, kulturtilbud og restauranter der cruiseskipene i dag beslaglegger kaikanten.

– Vi har flere kalde og mørke vinterdager enn andre europeiske byer, og må planlegge deretter. Særlig boliger vil skape mer byliv fra tidlig til sent gjennom hele året, i tillegg til vinteraktiviteter som for eksempel skøyter eller isbading og badstu, sier Lae Solberg.

«Flytende byutvikling» er en måte å utvikle byer på, drevet frem av knapphet på areal i byene og klimautfordringene med stigende havnivå. I Nederland ser vi flere eksempler på små, flytende landsbyer, og arkitektfirmaer i London ser på samme muligheter langs Themsen. Som en stor offshorenasjon har også vi i Norge kunnskap som kan overføres til flytende byutvikling.

– Vi synes dette er spennende tanker, som kanskje fører til ytterligere ideer andre steder også. Det er viktig for oss å få liv langs kaia når cruiseskipene blir borte. Med flytende elementer er det mulig å tilbakestille området senere, dersom det er behov for det, sier Anne Rygg.

Hun mener denne delen av havnepromenaden trenger mer aktivitet slik at det oppleves trygt også på kveldstid. Samtidig vil en utvikling langs Akershuskaia gi et mer attraktivt bindeledd mellom bykjernen og Vippetangen.

Derfor ønsker høyrepolitikerne å se på mulighetene for å finne en ny og bedre løsning for både cruisekai og snuhavnsterminal med krav om landstrøm, slik at Akershuskaia kan frigjøres for nye aktører, samt en større havn for fritidsbåter og bobåter ved Vippetangen.

– Det er stor mangel på båtplasser i Oslo i dag, både for dem som bor i Oslo og for besøkende som vil komme sjøveien til fjordbyen. Skipsfarten og fjorden er en viktig del av Oslos identitet som by, og å knytte en ny havn til festningen ved Akershusstranda kan være en god måte å fornye dette område på. Å ha havna åpen hele året vil skape mer liv også i vintermånedene, der området ligger mørkt og stille i dag, sier bystyrekandidat Anne Rygg, som selv bor i båt.

Eirik Lae Solberg er enig. – Å sikre Oslofolk tilgang til fjorden har vært et bærende prinsipp helt siden Fjordbyvedtaket i 2000. Det skal også gjelde for de som kommer sjøveien, avslutter han.

Mulighetsskisse for Akershusstranda

Oslo Høyres programkomité har fått utarbeidet en mulighetsskisse, som viser hva man kan få til på dette attraktive området, dersom cruisebåtene blir flyttet ut. Her er ideene:

 

  • Mindre boliger i maks 4 etasjer, som ikke skygger for festningen (de største cruisebåtene er over 60 meter over vannkanten!)
  • Kulturtilbud som galleri, museum eller opplevelsessenter.
  • Et helårs kafé- og restauranttilbud.
  • Sjøbad med stupetårn og barnebasseng.
  • Vinteråpen badstu.
  • Basketbaner og sandvolleyballbaner
  • Stor båthavn med gjestebrygger og brygger for helårsdrift.
  • Utviklingen skal være på flytende elementer slik at havnefronten langs Akershusstranda bevares.