Forord

 Programkomiteen i Oslo Høyre har startet arbeidet med å lage utkast til program for kommunevalget i 2027. Det skal vedtas på Oslo Høyres årsmøte 29.-30. januar 2027. Frem til da vil både deler av, og hele, programmet komme på høring i organisasjonen. Første stopp er en orientering om komiteens arbeid og debatt om utfordringer på representantskapsmøtet 13. april 2026. 

Dette notatet gir en oversikt over viktige utfordringer programkomiteen mener Oslo har nå – og vil møte fremover. Vi ønsker en bred debatt i Oslo Høyre om disse. Enighet om utfordringer er en forutsetning for å foreslå tiltak og handlinger. Det kommer i neste fase av programarbeidet. 

Notatet tar ikke for seg alle utfordringer i Oslo, men de komiteen mener er de største utfordringene. Andre utfordringer er ikke glemt og vil bli adressert senere. For Oslo Høyre er det viktig å prioritere dem som trenger hjelpen aller mest.  

Oslo i vekst – med komplekse utfordringer 

 Oslo er Norges hovedstad, landets politiske, økonomiske og kulturelle sentrum, samt motoren i næringslivet. Mangfoldet og valgfriheten er Oslos fremste kjennetegn. Byen byr på muligheter for alle innbyggere, med et mangfoldig tjenestetilbud, stor valgfrihet innen utdanning og helsetjenester, samt et rikt kultur- og friluftsliv. For at Oslo også i fremtiden skal være en åpen og inkluderende by, vil Oslo Høyre legge til rette for at alle som bor i byen kan forme sitt eget liv og fylle det med mening. 

Som landets hovedstad opplever Oslo mange av de samme utfordringene som andre europeiske storbyer, og har et nasjonalt ansvar som strekker seg langt utover egne innbyggere. Dette gir et press på boligmarkedet, infrastruktur og det offentlige tjenestetilbudet. Oslo står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer med tilgang på boliger, rekruttering og kapasitet i helse- og velferds tjenester, skoler og andre kommunale tjenester. 

Mangfoldet i Oslo kommer også til utrykk gjennom at byen har større sosiale forskjeller enn de fleste andre norske kommuner. Forskjellene mellom bydelene når det gjelder utdanningsnivå, arbeidsdeltakelse og inntekt er betydelige, og dette fører dessverre til lav yrkesdeltakelse og utenforskap i noen områder. For Oslo Høyre er det derfor viktig å prioritere de mest sårbare i samfunnet, slik at flest mulig får muligheten til å delta i byens fellesskap, utnytte mulighetene byen har å tilby og forme sine egne liv. 

I tillegg til disse særskilte utfordringene i Oslo, blir ikke Oslo i tilstrekkelig grad kompensert for hovedstadsfunksjonene gjennom statlige overføringer. Da må vi tenkte 
helt nytt og helhetlig på hvordan vi kan løse utfordringene, og sikre et godt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. 

Flere bør få oppleve boligdrømmen 

Oslo er en attraktiv by som mange vil bosette seg i. Vi er det største økonomiske knutepunktet i Norge. Folk velger å bosette seg i Oslo på grunn av jobbmulighetene, utdanningsinstitusjonene, et rikt kulturliv og nærheten til byliv og natur. Oslo skal fortsette å være en attraktiv by å bosette seg i, men da må det bli enklere å komme inn på boligmarkedet enn det er i dag. 

At stadig flere blir stående utenfor boligmarkedet, skyldes i stor grad at det bygges alt for få boliger i forhold til befolkningsveksten og at det er dyrt å kjøpe og eie bolig. Utviklingen er ikke særegen for Oslo. Boligprisene i europeiske storbyer har steget med over 60 prosent de siste 10 årene. 

De siste 10 årene har antallet unge som får foreldrehjelp til å kjøpe egen bolig i Oslo økt betydelig. 

Begrensninger som settes på boligmarkedet gjør at saksbehandlingen tar lenger tid og blir mer kostnadsdrivende. Byggekostnadene, tomtekostnadene og infrastrukturkostnadene har økt. I tillegg er kommunens egen reguleringstid for lang. 

Skolen må løfte alle elevene 

Osloskolen skal være en skole som gir alle barn de samme forutsetningene og mulighetene til å lykkes. Skolens viktigste oppgave er å være en arena for læring og mestring, utjevne sosiale forskjeller og ruste elevene for arbeidslivet. Uavhengig av hvilken skole elevene går på, skal elevene oppleve læring og mestring. 

Undersøkelser viser at elevene i Oslo presterer bedre enn landsgjennomsnittet. For at Osloskolen skal fortsette å være god, er vi nødt til å få flere til å fullføre videregående skole og at flere elever mestrer lesing, skriving og regning. 

Læreren skal være sjefen i klasserommet. Flere lærere rapporterer om vold, uro, trusler og utagerende adferd fra elever mot ansatte. Dette påvirker lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø. I tillegg til at lærerne har ansvaret for elevenes læring, så rapporterer lærere at de også i stor grad er nødt til å bruke tiden sin på atferdsregulering og dokumentasjon. 

Osloskolen skal være en skole med små forskjeller, ved at elevene som sliter faglig får hjelpen de trenger og at evnerike elever utfordres og får tilpasset opplæring. 

Økende omsorgsbehov og forventninger 

Helse- og omsorgstjenesten i Oslo kommune vil i de kommende årene stå overfor store utfordringer: Det er forventet at antall eldre over 80 år vil doble seg frem til 2040, det er mangel på utdannet og kvalifisert helsepersonell, det er et større hjelpebehov i yngre aldersgrupper og mindre ressurser til å imøtekomme de lovpålagte tjenestene kommunen skal tilby sine innbyggere. I tillegg er det økende forventninger til hva kommunen bør og skal tilby. 

Tryggheten utfordres 

Vi lever i en mer urolig verden. Krig i Europa, økt geopolitisk spenning, terrortrusler og cyberangrep gjør storbyer som Oslo mer sårbare. Som hovedstad huser Oslo sentrale nasjonale institusjoner, kritisk infrastruktur og et stort internasjonalt miljø, noe som stiller krav til beredskap og sikkerhet. 

Samfunnets grunnleggende funksjoner kan ikke lenger tas for gitt. Sikring av drikkevann, energiforsyning, digitale systemer, transport og helsetjenester er avgjørende for innbyggernes trygghet. Oslo må være bedre forberedt på alt fra ekstremvær til sabotasje og bortfall av kritiske tjenester. 

Flertallet av Oslofolk føler seg trygge i Oslo. 1 av 5 forteller i undersøkelser at de føler seg utrygge. Det ble registrert 81.000 anmeldelser i Oslo i 2024, og kriminalitetstypene vinning, narkotika og vold har økt betraktelig de siste årene. Politiet har ikke kapasitet til å rykke ut på oppdrag og løser bare to av tre saker. 

Utenlandske kriminelle nettverk opererer i Oslo og flere barn og unge blir rekruttert og utnyttet av kyniske kriminelle. Ungdomskriminaliteten har blitt mer alvorlig og har økt i omfang. 

Utviklingen er særlig alvorlig i enkelte bydeler, der åpne rusmiljøer, gjengrelatert kriminalitet og vold i det offentlige rom preger hverdagen til mange innbyggere. Politistasjonene Grønland og Sentrum fikk for eksempel inn 12 prosent av all anmeldt kriminalitet i hele Norge i 2019. 

Flere må oppleve selvstendige, gode og lange liv 

Oslo er den kommunen i landet med høyest andel fattige, samtidig som vi også er en av de kommunene med høyest andel rike. For at flere Oslofolk skal leve selvstendige liv med frihet til å ta egne valg, er nøkkelen utdanning og jobb. 

I Oslo vokser 17.000 barn opp i lavinntektshusholdninger, og utviklingen har vært negativ de siste 20 årene. Høyres viktigste jobb er å sørge for at fattigdom ikke går i arv. I enkelte bydeler er konsentrasjonen av barn som vokser opp i fattigdom høy. Det begrenser barnas deltakelse i fritidsaktiviteter og andre deler av samfunnet. 

For at kommunen skal kunne levere et like godt tjenestetilbud i fremtiden som i dag, vil det kreve at kommunen tenker nytt, samt omstiller organiseringen av og innholdet i kommunens tjenester. Med strammere rammer bør også flere tenke noe mer på hva man kan gjøre selv for å få best mulige liv.