Bak en fasade av kjærlighet kan det være vold i nære relasjoner

Psykisk vold kan være vanskelig å oppdage. Noen ganger forstår ikke engang den som utsettes for den, at det er vold.

Elin Ileby Nakstad.

Hvor mange må leve i frykt i sitt eget hjem før vi gjør enda mer for å beskytte dem?

Når vi snakker om vold i nære relasjoner, tenker mange på slag, spark og synlige skader. Men psykisk vold kan være minst like ødeleggende. Den setter ikke nødvendigvis blåmerker, men kan bryte ned et menneske bit for bit.

Psykisk vold kan være stadig kritikk, hakking og kommentarer om utseende og kropp. Det kan være å få høre: «Jeg kunne fått noe bedre enn deg, så du burde være takknemlig for at du har meg.» Det kan være å bli fortalt at man husker feil, overdriver eller er for følsom. Dette kalles gaslighting.

Det kan også være projisering, der voldsutøveren legger egne handlinger og egenskaper over på partneren, slik at den utsatte begynner å tro at det er hen selv som er problemet.

Stillhet, kulde og avvisning kan brukes som straff. Overvåking gjennom telefon, Snap og sporing av bilen kan bli framstilt som omsorg og beskyttelse. Man må stadig forklare hvor man har vært, hvem man har møtt og hvorfor.

Etter hvert begynner man å gå på eggeskall i sitt eget hjem. Man veier hvert ord og forsøker å unngå partnerens reaksjoner.

Kanskje det mest alvorlige er hvordan tankene og selvbildet gradvis endres. Man begynner å tvile på seg selv, egen verdi og egne evner. Man mister troen på at man klarer seg alene, selv om man tidligere har vært både selvstendig og trygg.

Jeg har sett dette på nært hold gjennom en venninne. Hun hadde klart seg selv i over 30 år før denne mannen kom inn i livet hennes. Likevel hadde hun mistet så mye av troen på seg selv at hun var redd for å forlate ham, selv om kjærligheten for lengst var borte.

Hun ringte meg flere ganger og spurte: «Jeg er så redd for at jeg ikke skal klare meg. Tror du jeg gjør det?»

Det gjorde inntrykk. Hun hadde jo klart seg selv i over 30 år. Likevel hadde hun gradvis mistet tilliten til sin egen styrke.

Han fulgte med på hvor hun var gjennom sporing av bilen og Snap. Han tok bilder og stilte spørsmål om hvorfor hun hadde vært akkurat der. Hun måtte stadig forklare seg.

Dette handler ikke om kjærlighet eller omsorg. Det handler om kontroll.

Mennesker som er empatiske og omsorgsfulle, kan bli fanget i slike mønstre. De forsøker å forstå, tilpasse seg og finne forklaringer. Til slutt kan de begynne å tro at det er de selv som er problemet.

Det er skremmende hvor mye av seg selv et menneske kan miste uten å forstå at det blir utsatt for vold.

Vold i nære relasjoner rammer kvinner, menn og barn. Barn som vokser opp med frykt, kontroll og uforutsigbarhet hjemme, blir også rammet.

Tallene viser alvoret. Ifølge regjeringens budsjettproposisjon ble det registrert rundt 13 prosent flere anmeldelser av mishandling i nære relasjoner i 2024 enn året før. Barn under 18 år utgjorde nær 60 prosent av de unike fornærmede i anmeldte saker det året.

Vi må spørre oss: Oppdager vi volden tidlig nok? Har hjelpeapparatet nok kunnskap til å gjenkjenne psykisk vold? Og klarer vi å hjelpe dem som kanskje ikke engang selv forstår at de lever i et voldelig forhold?

I Østfold må vi sørge for at kommunene har gode handlingsplaner, og at politi, helsevesen, barnevern og skoler samarbeider. Vi må også sikre beskyttelse og oppfølging etter et samlivsbrudd. Volden stopper ikke nødvendigvis når forholdet gjør det.

Vi må slutte å tenke at vold alltid er synlig for å være virkelig.

Ingen skal måtte være redd i sitt eget hjem. Ingen skal måtte miste troen på seg selv for å holde en annen fornøyd.

Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak. Det er et ansvar for hele samfunnet.

La oss våge å se. La oss tørre å spørre. La oss bry oss både om og med hverandre.