Er nye Østfold egentlig klar for dette?
Fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune, Annette Lindahl Raakil, skal ha ros for sitt forsøk på å spre gode tanker til østfoldsamfunnet i det vi går inn i sommerferien og avslutningen av valgkampen.
I et innlegg i flere aviser sier hun at alt nå er klart for nye Østfold, med henvisning til at det nå er laget et grunnlag for en fylkesplan for nye Østfold. Dette skal til behandling i Viken fylkesting i september før det oversendes for videre behandling i det nye fylkestinget i Østfold på nyåret 2024.
Og hun skal ha ros for den prosessen hun, som fylkesråd med ansvar for regionalt planarbeid, har ledet det siste året, med et stort antall møter med kommuner, interkommunale samarbeidsråd, private og statlige samfunnsaktører og frivilligheten.
Prosessen har, om ikke annet, skapt oppmerksomhet om fylkeskommunens arbeidsoppgaver og hvilke utfordringer nye Østfold fylkeskommune skal løse. Prosessen har bidratt til å legge overordnede og strategiske føringer for en bærekraftig utvikling, og forutsigbare rammer for samfunnsutviklingen.
Det vi ser konturene av, er tre temadelplaner knyttet til målsettinger om økt livskvalitet, deltagelse og likeverd, kompetanse og verdiskaping og areal og mobilitet. Her er det beskrevet rundt 60 beskrevne delstrategier og 100 retningslinjer for kommunenes areal- og transportplanlegging. Man kan lett la seg berolige av dette.
Samtidig er det viktig å huske på at plangrunnlaget er lagt frem av et fylkesråd fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet – partier som tradisjonelt har ønsket fylkeskommunen som et sterkt styrende forvaltningsnivå – med en rekke virkemidler for overstyring av kommunene.
En oversikt over plansaker fra kommunene i Viken som er blitt behandlet av fylkesrådet viser at det er behandlet rundt 170 slike saker i perioden 2020 til vinteren 2023. I hele 85 av disse sakene har Viken fylkeskommune hatt innsigelser til kommunenes planer. I tillegg kommer evt. protester og innsigelser fra statlige organer, noe som medfører full stopp i planarbeidet inntil innsigelsen er løst eller trukket.
Dette betyr at kommunene må gå mange runder med dialog og megling, ofte over flere år, før kommuneplanene kan vedtas i kommune- eller bystyret. Dette bidrar ikke til å styrke demokratiet nærmest mulig folk flest.
Spørsmålet er derfor om dette plangrunnlaget gir kommunene den skyvekraften og støtten de trenger for å utvikle lokalsamfunnene der folk bor. Ulike politiske konstellasjoner vil ha ulikt ambisjonsnivå og ønsker om innretning på fylkesplanverket – f.eks. vil det være et politisk spørsmål hvordan fylkeskommunen skal utøve sin samfunnsutviklerrolle.
Høyre er opptatt av å legge til rette å utvikle Østfold fylkeskommune som støttespiller for lokalsamfunnet. Fylkeskommunen skal være en god støttespiller for kommunene og lokaldemokratiet. Regionale planer skal skape muligheter, ikke hindringer.
Det er opp til det politiske flertallet i det nye fylkestinget å beslutte om og hvordan dette plangrunnlaget skal behandles videre. Det er derfor vi i Høyre har bedt administrasjonen i den nye fylkeskommunen om å være forberedt på å måtte gjøre endringer i dette plangrunnlaget før det vedtas av nye Østfold fylkesting våren 2024.
