Etterlatenskaper fra krigen er fortsatt en trussel
Etter krigen ble det dumpet store mengder sprengstoff, ammunisjon og kjemiske stridsmidler i Oslofjorden og Skagerrak. Gjennom årene har giftige ampuller fylt med sennepsgass drevet i land i Horten, Tønsberg og flere steder langs kysten vår. På land er det funnet mange granater, blant annet i forbindelse med oppryddingen etter det nedlagte raffineriet på Vallø utenfor Tønsberg.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) antar at det kan ligge opp mot én million tonn eksplosiver, hovedsakelig krigsetterlatenskaper, landet over. I sjøen og på land. I tillegg er det store mengder kjemiske stridsmidler, som sennepsgass, i sjøen.
Utenfor Moss ligger det et krigsvrak med sprengkraft nok til å utslette byen, blir det hevdet. Skulle lasten eksplodere, vil den skape en liten tsunami. MS Nordvard var forsyningsskip for den tyske krigsmarinen. Det antas at det er 90 tonn sprengstoff om bord i skipet som ble senket i 1944.
Utenfor Fedje i Hordaland ligger vraket av en tysk ubåt med 67 tonn kvikksølv om bord. Skipet har skarpe torpedoer, miner og granater om bord. Om det eksploderer, blir det en naturkrise uten sidestykke. Da vil det ta mange år før vi kan spise fisk fra området.
Krigsetterlatenskapene i norsk natur kan føre til store skader på folk, dyr, verdier og miljøet vårt dersom det eksploderer. Ammunisjon og sprengstoff inneholder tungmetaller og giftige kjemikalier, blant annet kvikksølv og bly.
I tillegg er det en risiko for at kriminelle miljøer forsøker å plukke opp sprengstoff de kan bruke. Enkelte steder er det spor etter dregger som åpenbart har blitt brukt til å fiske opp ammunisjon. Moderne teknologi, som undervannsdroner, forenkler tyverier av krigsetterlatenskapene. Ifølge forskere ved FFI er det kjent at svenske gjengkriminelle har fått tak i militært sprengstoff fra krigens dager.
Vårt eget Forsvar og vår egen våpenindustri har ansvar for mye av det som er dumpet i sjøen. Helt fram til 1980-tallet ble det dumpet sprengstoff og ammunisjon. Ute av syne, ute av sinn.
Norske myndigheter vet hvor mye av dette ligger, men det er ingen samlet oversikt eller strategi for å rydde opp. Mye har blitt ryddet bort siden krigen, men det er i hovedsak etter funn. Det finnes ingen prioritering for rydding av sprengstoff og ammunisjon som finnes i norsk natur og kystnære farvann.
Det er på tide at det lages en samlet oversikt over hvor det er dumpet sprengstoff, ammunisjon og kjemiske stridsmidler i norsk natur og kystnære farvann. Det er også på tide det utarbeides en plan for prioritering og rydding av krigsetterlatenskapene. Dette etterlyser fem av oss i Høyre i et representantforslag som er til behandling i Stortinget. Vi krysser fingrene for at forslaget vårt får flertall i Stortinget.