For bedriftene er tid penger
Et velfungerende byråkrati er en bærebjelke i demokratiet. Profesjonelle og uavhengige byråkrater sikrer likebehandling, rettssikkerhet og tillit. Problemet er ikke byråkratiet i seg selv, men når omfanget og manglende samordning begynner å stå i veien for verdiskaping.
For små og mellomstore bedrifter er tid penger. Den lokale håndverkeren eller butikkdriveren har sjelden en administrasjonsavdeling. Ofte er det én person som er både leder, økonomiansvarlig og fagperson – i tillegg til å håndtere rapportering og dokumentasjon til offentlige etater.
I dag må småbedrifter forholde seg til et mylder av direktorater og tilsyn, ofte med overlappende krav. Informasjon staten allerede har, etterspørres på nytt i nye formater og med nye frister.
Dette avslører et grunnleggende problem i dagens forvaltning: Regjeringen vurderer hvert enkelt krav isolert, mens småbedriftene må bære summen. Byråkratiet måles i om skjemaer er korrekt utfylt og frister overholdt – ikke i hva den samlede belastningen faktisk betyr for dem som skaper verdiene.
Samtidig finnes det i dag teknologiske muligheter som kan redusere denne belastningen betydelig. Bedre samordning av offentlige systemer og økt bruk av kunstig intelligens kan gjøre det mulig å gjenbruke data staten allerede har, automatisere rapportering og gi veiledning i sanntid. Riktig brukt kan KI spare småbedrifter for både tid og kostnader – uten å svekke kontroll, rettssikkerhet eller likebehandling.
Altfor ofte løses problemet ved at regjeringen fjerner ett krav, men erstatter det med et nytt som i praksis er like tidkrevende og komplisert. Et eksempel er rapportering knyttet til sykepenger og arbeidsmiljø: Selv om enkelte skjemaer forenkles, kreves ofte de samme opplysningene på nytt gjennom andre portaler, slik at bedriftene fortsatt bruker timevis på administrasjon fremfor kjernevirksomhet.
Når regelverket blir for komplisert, må småbedrifter kjøpe hjelp fra regnskapsførere, konsulenter eller jurister. For store selskaper er dette håndterbart. For små bedrifter kan det være forskjellen på overskudd og underskudd. Unødvendig komplisert språk i offentlige brev og veiledninger forsterker problemet og gjør etterlevelse dyrere enn nødvendig.
For Høyre er dette et prinsipielt spørsmål – og et spørsmål om troverdighet. I valgkampen i fjor lovet partiet at dersom ett nytt administrativt krav innføres, skal minst to eksisterende fjernes. Et slikt prinsipp må gjelde reelt, ikke bare på papiret. Det hjelper lite å fjerne ett skjema dersom belastningen kommer tilbake i form av nye rapporteringskrav, nye portaler eller nye frister.
Regjeringen må ta ansvar og gjøre mer enn å flytte byrder fra ett skjema til et annet. Det trengs reell forenkling, bedre samordning og systematisk bruk av eksisterende data – kombinert med et språk alle kan forstå.
Et smartere byråkrati er ikke et svakere byråkrati – det er et bedre ett.
Tid er penger. Det vet bedriftene. Nå må regjeringen ta det på alvor.
