Hvem bestemmer egentlig i norsk jernbanepolitikk?

Jeg skjønner det bare ikke …! Bane Nor investerer flere titalls millioner kroner i nye, lange og universelle plattformer ved stasjonene Rakkestad, Heia, Eidsberg og Slitu på Østfoldbanens østre linje tilpasse nye tog på Østfoldbanene (franske Alstom).

Erik Unaas, Østfold Høyres 3. kandidat på stortingslista, mener mye må bedres i norsk samferdselssektor. Her har han noen eksempler fra Østfoldbanens østre og vestre linjer.

Men det blir verken flere avganger eller flere stopp, 18 av 22 daglige tog skal bare suse rett forbi noen av stasjonene og gjør det umulig å basere seg på kollektivtrafikk for de som bor der. I stedet blir det bare enda mer «bil for tog» (det går jo heller ikke buss). Dette er ikke mye bærekraftig!

Østfold-samfunnet er også både samstemte og krystallklare på at vi nå må få tilbake tog på den 23 km lange strekningen mellom Rakkestad og Sarpsborg, som et ledd i å samle fylket. Trafikkgrunnlaget er et ganske annet nå enn da siste tog gikk der, i 2003, med bl.a. sterk befolkningsvekst, nytt Østfold-sykehus og store satstinger og mye folk på Rudskogen.

Det gjør ikke frustrasjonene mindre når vi minner oss sjøl på alt i 2015 fikk østre linje innført ERTMS togstyrings-system, noe av det mest avanserte i Europa. Og Bane Nor har varslet nye millioner til nye områder for togparkering, såkalt hensettingsspor, i Mysen og Rakkestad, og strømforsyningen på østre linje fornyes.

Alle henviser til andre. Bane Nor henviser til Jernbanedirektoratet, mens direktoratet henviser til dialog med fylkeskommunen. Vy må ha mer betalt og sender også «ballen» til direktoratet, som igjen viser til oppdrag fra Samferdselsdepartementet. De skylder av og til på manglende rammer fra Stortinget, uavklarte budsjetter og en NTP som  stadig endres og spriker i mange retninger. Noen ganger dukker i tillegg ‘togeierne’ Norske Tog AS opp, og da antydes det at vi mangler togsett og materiell til østre linje (hvilket jo er feil).

Sarpsborg må med. Samtidig er fylkeskommunen tydelige på at de skal lytte til kommunene (og innbyggerne og næringsliv), og derfra er konklusjonen unisont og klar: De vil ha tog som stopper der folk bor, og bygge nye Østfold med tog på østre linje helt til/fra Sarpsborg, sporet ligger jo der – og vi snakker i disse tider så fint om både beredskap og nye, felles klimamål. De ansatte ombord er mest lei seg, de bekrefter at det er tid i rutetabellen til slike «behovsstopp». Regionrådet har bedt om en prøveperiode på f.eks. to år.

Men ingen ting skjer.

Stopper opp på vestre. På vestre linje, der det skulle satses skikkelig på InterCity, er det også krevende. Syd for Moss er i praksis all planlegging av nytt dobbeltspor stoppet.

Jeg skjønner godt at noen – akkurat på dette området – savner gamle NSB der en toppsjef hadde samlet ansvar. Hvem bestemmer egentlig og kan ta kjappe avgjørelser i norsk jernbanepolitikk i dag?

Statsråd fra Østfold. Burde ikke samferdselsministeren ha gjort det? (han er til og med fra fylke vårt). Jeg tviler.

Og innrømmer at det er slike situasjoner som gjør det ekstra motiverende å komme inn på Stortinget. Østfold fortjener langt mer jernbane enn det vi får akkurat nå.

Snart godt valg!