Kommunene kan ikke alene bære belastningen ved bosetting av flyktninger
Fredrikstad og Sarpsborg har i en årrekke tatt et stort ansvar for bosetting og integrering av flyktninger. Nå er kapasiteten sprengt. Vi trenger en nasjonal politikk som støtter kommuner som allerede har strukket seg langt.
Fredrikstad har bosatt over 1.000 flyktninger de siste årene. I 2025 valgte bystyret, med knapp margin, å si nei til å bosette flere. Dette er ikke et uttrykk for manglende vilje til å hjelpe, men et resultat av en kommuneøkonomi og et tjenesteapparat som er presset til bristepunktet.
En betydelig del av belastningen skyldes sekundærtilflyttede flyktninger – personer som flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune til kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg.
Disse flyttingene skjer ofte etter at den statlige finansieringen er avsluttet, og kommunene må dekke kostnadene for bolig, helse, utdanning og sosiale tjenester alene.
I mitt skriftlige spørsmål til kommunal- og distriktsministeren har jeg spurt hva regjeringen vil gjøre for å støtte kommuner med store integreringsbehov, som opplever et høyt antall sekundærtilflyttede flyktninger. Vi trenger en politikk som sikrer fullfinansiering av både primær- og sekundærbosatte flyktninger.
Høyre mener at flyktninger ikke skal bosettes i områder med eksisterende levekårsutfordringer eller høy innvandrerandel. Vi foreslår også at flyktninger som flytter og blir avhengige av sosialhjelp, må henvises tilbake til sin opprinnelige bosettingskommune.
Fredrikstad skal ta sin del av ansvaret for denne samfunnsutfordringen, men vi må samtidig sikre en bærekraftig og rettferdig fordeling av oppgaver og ressurser. Fredrikstad og Sarpsborg har gjort en stor innsats. Nå må staten tar sin del av ansvaret.
