Kulturpolitikk handler ikke bare om skattekroner
La meg starte med å takke Åse Kristina Heien og Silje Louise Waters, fra SV, for gode ord om mitt engasjement for kulturpolitikken på Stortinget.
Det blir imidlertid litt absurd å lese påstander om at kulturpolitikk kokes ned til hvor mange skattekroner vi bruker på feltet. Perspektivmeldingen er krystallklar på at vi ikke kan øke den offentlige pengebruken fremover og at de fleste sektorer må bidra. Kort oppsummert viser meldingen tre ting:
For det første vil ikke våre barn få særlig mye bedre økonomi enn oss. Tidligere har hver generasjon fått det betydelig bedre enn den forrige, men regjeringens egne tall varsler at disponibel inntekt bare vil vokse med én promille i året de neste 35 årene.
For det andre er velferdsstaten i ferd med å gå tom for folk. Helsetjenestene vil trenge 180 000 flere personer hvis vi skal drive på samme måte som i dag, mens det bare kommer 75 000 flere personer i jobb..
For det tredje vokser statens utgifter langt raskere enn inntektene. Staten vil bruke om lag 300 milliarder kroner for mye i året i 2060 hvis vi fortsetter som nå. Det går ikke!
Dette er alvorlige utfordringer. Likevel fortsetter venstresiden å love mer penger til kulturlivet – løfter de ikke engang klarer å innfri.
Høyres kulturpolitikk: Bærekraft, nyskaping og kulturarv
Skal kulturpolitikken ha legitimitet, må den være bærekraftig og fremtidsrettet. Norsk kultur skal ikke og kan ikke reduseres til spørsmålet om hvor mange millioner Kulturrådet deler ut.
Høyre mener kulturnæringen har et enormt potensial for vekst. Vi trenger flere som kan leve av skapende virksomhet, og flere som kan bidra til distribusjon og markedsføring av kunstneriske og kulturelle uttrykk – både nasjonalt og internasjonalt.
Derfor vil Høyre gjøre kulturen sterkere og mer robust – med flere økonomiske bein å stå på.
Vi går til valg på å:
- Bidra til at institusjonenes rammetilskudd ikke splittes opp i uforutsigbare engangstilskudd og prosjekttilskudd som truer institusjonsautonomien og svekker kjernevirksomheten.
- Gjennomføre en forenklingsreform i kultursektoren for å redusere byråkratiet, forbedre oppgavedelingen, forenkle søknadsprosesser og rapportering, og styrke transparens og demokratisk forankring.
- Styrke rammebetingelsene for offentlig–privat samarbeid ved å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og innføre en ordning hvor sponsorbidrag og gaver til kultur er fradragsberettiget både for virksomheter og privatpersoner.
- Vurdere å etablere et investeringsmandat rettet mot kreative næringer.
- Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet med sterkere vektlegging av kulturens næringspotensial.
- Styrke Utenriksdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med å fremme norsk kunst og kultur i utlandet.
Kulturpolitikk er mer enn penger
Norsk kultur står ikke og faller på hvor mye Kulturrådet deler ut. Høyre har en bred kulturpolitikk som handler om å gjøre ting bedre og smartere – og samtidig ivareta vår kulturarv.
Vi vil blant annet:
- Sette ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til en norsk kulturkanon, en liste over de viktigste verkene i Norges kunst- og kulturarv.
- Utarbeide beredskapsplaner for ivaretakelse av norsk kulturarv i krise og krig.
Høyre er et kulturparti med stolte tradisjoner. Vi opprettet Kulturdepartementet på 1980-tallet, og den første kulturministeren i Norge var fra Høyre. Jeg kan garantere at Høyre også i fremtiden vil være et kulturparti – et parti som ikke bare snakker om penger, men om hvordan vi best kan ta vare på og utvikle norsk kunst og kultur.
At SV og deler av kulturbransjen advarer mot en borgerlig regjering er ikke noe nytt. Men går kultursektoren inn i seg selv så tror jeg de konkluderer med at de hadde åtte gode år under Erna Solbergs ledelse!
