La oss jobbe for økt konkurransekraft for norsk næringsliv
I lengre tid har gründere, bedriftseiere, ordførere og andre stått i kø for å kritisere Støre-regjeringens skattepolitikk. På mange måter har vi sett et skifte i skattedebatten. En stor forskjell er at de som har slitt med formuesskatten tidligere, ikke har turt å stikke hodet frem. De har ikke ønsket å bli hengt opp på SV-lederens «Wall of shame», som hun så stolt har fortalt om.
I starten av 2025 deltok jeg både på NHO Oslo Viken sin regionale årskonferanse og på NHOs årskonferanse. Det var vel ikke ett innlegg som ble holdt fra scenen uten at utfordringer knyttet til formueskatten ble omtalt.
Den voldsomme økningen i eierbeskatningen fra Støre-regjeringen truer den norske verdiskapingen. Den gjør det vanskeligere å være en lokal norsk eier, som investerer i folk, teknologi og utstyr, i lokalsamfunnene våre. Formuesskatten nedprioriterer kapitalen som er lokal, til fordel for den som er internasjonal.
I høst var jeg på en rundreise til næringslivet i Østfold. Ikke overraskende kom eierbeskatningen opp som tema også her. En bedrift innen landbruket hadde satset på et konkurransefortrinn, som var å ha et stort varelager for å kunne rykke ut og reparere maskiner på kort varsel. Men varelageret deres har selvfølgelig en verdi. Og denne verdien må det betales formueskatt av – før bedriften har tjent en eneste krone.
75.000 i måneden betaler eieren i formueskatt. Hadde skatten vært fjernet på arbeidende kapital, hadde han betalt 5.000 i måneden. Resultatet er at han må tappe selskapet for verdier gjennom å ta ut utbytte for å betale skatten. Dette er «helt natta», for å bruke hans ord.
Jeg besøkte også en gründer som forteller samme historie. Før de har omsatt for en eneste krone, har selskapet fått en verdi som det må betales skatt av. I en oppstartsfase sier deg seg selv at det er utfordrende å måtte betale skatt av en teoretisk verdi, før man har fått sin første krone på konto. Dette bidrar ikke til at flere tør å satse i Norge. Både formueskatten på arbeidende kapital, exitskatten og opsjonsbeskatningen må endres for å legge til rette for økt jobbskaping i Norge.
Et siste eksempel er fra en bedriftseier i Stavanger. Han bruker seg og sin bedrift, som han eier sammen med en Italiensk eier, som eksempel.
Slik modellen for formueskatt er i dag innebærer det at den norske eieren må ut med en årlig formueskatt på 1,7 millioner kroner, og ytterligere 1,1 millioner i utbytteskatt for å dekke formueskatten. Totalt tilsvarer det en ekstra skatt for den norske eierens andel av aksjene på 2,8 millioner kroner. Den italienske eieren slipper med 0. Dette er helt uavhengig av årsresultatet.
Høyre anklages noen ganger, merkelig nok, for å sitte «stille i båten» i disse debattene. Men det siste året har vi hatt over 600 oppslag i norske aviser om våre planer for å senke skattene. Høyre vil blant annet fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, samtidig som vi vil fortsette å øke bunnfradraget slik at flere arbeidstakere og pensjonister også slipper å betale formuesskatt.
La meg avslutte med Erna Solberg sine nyttårsønsker som hun kom med på NHOs årskonferanse:
– Ny regjering
– Nytt løft for verdiskapingen
– Nye høyder for konkurransekraften i Norge
Skal norsk næringsliv ha mulighet til å lykkes fremover, så trenger landet en helt annen skattepolitikk enn Støre-regjeringen leverer. Norsk næringsliv fortjener en ny regjering i 2025!
