Magnus Arnesens landsmøteinnlegg om integrering
Kjære landsmøte, dirigenter
Jeg skal fortelle om en uverdig virkelighet som gir meg vondt i magen. Som medmenneske så smerter det å se at vi i dag har en integreringspolitikk som jeg mener fungerer som en utenforskapsmaskin.
Eller for å være presis, utenforskapsmaskinen er politikken som IKKE føres.
FEM ÅR, det er tidsrammen vi i dag setter for integrering i Norge, deretter overlates integreringen til arbeidslivet, NAV, frivilligheten, skolene våre, helsetjenestene, barnevernet og kommunen gjennom sosiale tjenester.
Kjære landsmøte, jobben er på ingen måte over etter fem år. Politikken vi IKKE fører har skapt et fenomen som kraftig utfordrer spesielt storbyene og de store og sentrale tettstedene. Områder hvor man ofte flytter etter fem år, og jobben med å integrere starter på nytt. Fenomenet heter sekundærbosatte flyktninger.
Fenomenet sekundærflyktninger har gitt en uverdig virkelighet som gir meg vondt i magen.
- 8 % av innbyggerne, men allikevel 45 % av barna som trenger en alternativ skolehverdag,
- 40 % av barna som trenger ekstra oppfølging i barnehagen
- 36 % av kommunenes sosialhjelpsbudsjett.
- Jeg kunne fortsatt, tallene er brutale, men også en ærlig beskrivelse av en uverdig virkelighet.
Landsmøte, Høyre erkjenner denne uverdige virkeligheten i programmet og viser vilje til å endre forutsetningene. Politikken som i dag IKKE føres har skapt en utenforskapsmaskin.
Vi trenger ikke bare en NY politikk, vi trenger MER politikk. Ingen slagord, bare nye løsninger for en uverdig virkelighet.
