Neppe vårens vakreste eventyr, men viktig nok!
Hvert år i mai legger regjeringen fram en revidering av statsbudsjettet vi er inne i, og kommuneproposisjonen.
De fleste kommuner i Østfold får mer i budsjett for hver innbygger med denne repareringen. Å sette kommuner opp mot hverandre bør man ikke fristes til, men snarere heller få en bredere debatt om vi har ett rett inntektssystem? Og om man tar tak i de reelle problemstillinger og ikke honorerer manglende endringer og reformer i kommune-Norge?
Denne mai presenterer regjeringen sin politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året. I år la regjeringen frem et nytt inntektssystem for kommunene. Tar fra de store og gir til de mindre.
Men hvorfor i all verden virker det som om det er et nytt statsbudsjett? Ventelister øker i helsesektoren og kriminaliteten brer om seg. Forslagene fra deler av opposisjonen og Høyre ble påpekt og økt i behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Nå har Regjeringen skjønt tegnene og forsøker å legge dette inn som en reparering av budsjettet. Helt nødvendig, men burde blitt handtert i desember 2023.
Kommunesektoren har over flere år hatt høyere vekst i frie inntekter og større handlingsrom enn forutsatt i de fremlagt budsjettene, hovedsakelig som følge av betydelig merskattevekst.
Alle kommunene hadde svakere driftsresultater i 2023 enn i 2022, men driftsresultatene i 2023 var jevnt over bedre i kommuner med under 5 000 innbyggere. Og driftsresultatene var sterkere i de minst sentrale kommunene. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2025 på 6,4 mrd. Kommunene skal få 5 mrd. kroner og fylkeskommunene 1,4 mrd. kroner.
Veksten i de frie inntektene, når man trekker fra demografi- og pensjonskostnader, er 2,5 mrd. Av dette skal 1,6 mrd. gå til en overgangsordning i inntektssystemet for kommunene og 250 millioner til bemanning i barnehager.
Det viktigste for Høyre er at kommunene er i stand til å levere gode tjenester til folk, legger til rette for flere trygge arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Derfor prioriterte vi god kommuneøkonomi og styrking av det lokale selvstyret da vi styrte. Nå foreslår regjeringen en stor omlegging av dagens inntektssystem for kommunene.
Fremover blir det store utfordringer i kommunene. Det blir stadig flere eldre som trenger god omsorg, og vi må sørge for at elevene lærer grunnleggende ferdigheter i skolen. Mange små kommuner opplever at kompetansemiljøene forsvinner og de klarer ikke å levere gode nok tjenester til innbyggerne. Disse utfordringene svarer ikke regjeringen på. Regjeringens foreslåtte reverseringer belønner kommuner som vil fortsette som før, ikke de som ønsker å bli større og sterkere.
Vi skal i tiden fremover gå grundig inn i detaljene i regjeringens forslag. Det skal være en bred høring i saken, og det er også viktig for oss å få innspill fra både folkevalgte og andre som påvirkes av forslaget.
Regjeringen har prediket trygghet ute og hjemme i en vanskelig tid. Det støtter vi og et nødvendig og bredt samarbeide har vært og er viktig. Fagøkonomene er allikevel urolig for at et ekspansivt reparert budsjett kan forsinke en rentenedgang. Noe som vil være svært viktig for den enkeltes lommebok.
