OPS-modellen muliggjør nye skolebygg i Østfold
Da fylkeskommunedirektøren nylig kunne signere kontrakt med selskapene Vedal AS og Værste AS om bygging og drift av en ny videregående skole i Fredrikstad, markerte det ikke bare oppstart av bygging av det som skal bli en av landets største videregående skoler – det var også klarsignal for et tett og langsiktig samspill med private aktører på en helt annen måte gjennom et offentlig-privat samarbeid (OPS) enn med tradisjonelle entreprisekontrakter.
Mens offentlige formålsbygg, som for eksempel skoler og idrettshaller, tradisjonelt har blitt bygget etter en tradisjonell entreprisemodell med kommunen eller fylkeskommunen som byggherre, innebærer OPS-modellen at en privat aktør står for bygging og utvikling bygningsmassen, og også forvaltning, drift og vedlikehold.
Den offentlige parten inngår en langsiktig leieavtale, som også innebærer en nedbetaling av investeringen over en lengre periode – f.eks, 30 – 35 år. Det betales også et årlig vederlag for funksjon og tilgjengelighet, og det er ingen begrensninger på bruk og disponering av bygningsmassen i forhold til en tradisjonell eierskapsmodell. Modellen gir også en mindre investeringsbelastning for Østfold fylkeskommune og en bedre fordeling av driftskostnader i årene fremover.
Høyre i fylkestinget har vært en tydelig pådriver for å få forståelse for fordelene som ligger i å involvere private aktører i prosjektering, entreprise, bygging og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) fremfor å bygge opp kapasitet for å gjøre dette i egenregi.
Det er liten sannsynlighet for at en ny videregående skole kunne vært realisert på noen annen måte enn gjennom OPS-modellen.
Det foreligger et omfattende forsknings- og erfaringsmateriale rundt OPS som kontraktsmodell for norske formålsbygg. Norske evalueringer viser at OPS‑prosjekter ofte har en noe høyere finansieringskostnad (0,5 – 1,1%), men samtidig en lavere total livsløpskostnad når drift og vedlikehold inkluderes. Risiko ligger hos den private parten, mens modellen gir en økonomisk forutsigbarhet for den offentlige parten. Livsløpskvaliteten på bygget blir høyere. Med en presist utformet kontrakt, gir modellen også en lavere risiko for vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen – noe som kan sies har preget Østfold fylkeskommunes bygningsforvaltning så langt.
Østfold fylkeskommune står altså på relativ trygg grunn ved valg av OPS som kontraktsmodell.
Da valg av entreprisekonsept for ny videregående skole i Fredrikstad ble behandlet i Fylkestinget i desember 2024 (Sak 120/24), fikk Høyre gjennomslag for å vurdere en slik modell også for de andre utbyggingsprosjektene i Østfold i årene fremover.
Dette tyder jo på at den krevende økonomiske situasjonen i nye Østfold fylkeskommune tvinger fram nye, og dynamiske løsninger – også blant de partiene som vanligvis ikke er så opptatt av det private næringslivet.
