Regnbuen er for alle
Et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg, er at debatten om regnbueflagget blusser opp – i år med god hjelp fra kommunedirektøren i Ålesund.
Debatten dreier seg om flagging av regnbueflagget i juni. Mange av oss har omfavnet juni som måneden for mangfold og kjærlighet. Jeg tror debatten skyldes mangel på kunnskap og forståelse for regnbueflagget.
Regnbueflagget er et internasjonalt symbol for kjærlighet og mangfold. Det regnbueflagget vi kjenner, ble laget i 1978 av Gilbert Baker. Flagget ga han bort eiendomsrettighetene til, nettopp fordi han mente at kjærlighet og friheten til å være seg selv ikke kan eies av noen.
Dagens regnbueflagg har seks striper med forskjellige farger som har sin symbolikk: rødt – livet, oransje – sunnhet, gul – sollys, grønt – natur, blått – harmoni og fiolett – sjelen.
Flagget fra 1978 hadde riktignok to farger til: Rosa for seksualitet og turkis for kunst. Likevel blir noen veldig provosert eller redde for regnbueflagget.
Det er ingen tvil om at det skyldes at regnbueflagget blir assosiert med skeivebevegelsen og alle oss som hører inn under LHBTQ+-paraplyen. Vi har brukt dette flagget i snart 50 år for å markere kjærlighet og retten til å elske hvem man vil.
Jeg ønsker, som Gilbert Baker, at ingen skal eie flagget, men at det skal være et flagg for oss alle, uavhengig av politiske meninger, religiøs tilhørighet, legning og kjønnsidentitet. Vi må la flagget få være det det er – et mangfolds- og kjærlighetsflagg.
Mitt ønske for juni er at vi sammen kan markere mangfold og kjærlighet. Sammen heiser vi flagget i by og bygd.
