Vår største oppgave
Norge og Østfold trenger alle gode krefter for å løse oppgavene vi har foran oss.
Foto: Høyre.
Ved nyttår er det naturlig å tenke på hva vi tror blir de viktigste sakene inn i 2025. Noe av det aller viktigste for Norge og for Høyre er at folk er i jobb. Selv med lav arbeidsledighet har vi et høyt utenforskap i Norge. Ved utgangen av 2023 sto hver femte nordmann mellom 20 og 66 år, 685 000 personer, utenfor arbeidslivet.
Andelen av befolkningen på en helserelatert ytelse (uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykelønn) økte i 2023 til det høyeste nivået siden 2010 og er anslått å øke videre i årene som kommer.
I Østfold alene står rett over 46 500 utenfor arbeidslivet. Vi har altså 46 500 grunner til å ta et kraftig oppgjør med et system som ikke gir folk muligheten til å delta i arbeidslivet. Vi tror det er særlig tre grep som blir nødvendig.
1. Ikke gi opp unge til uføretrygd
Norge har gode ordninger for de ikke er i stand til å jobbe, men om man blir uføretrygdet gir samfunnet også litt opp. I sommer kunne vi lese om en fortvilt mor som i Moss Avis ba NAV ta kontakt med hennes unge uføretrygdede datter for å hjelpe henne inn i jobb.
Er vi klare for å si til unge personer under 30 at de ikke kan komme tilbake? At vi ikke lenger har noen forventning om at de skal kunne bidra med den arbeidsinnsatsen de har?
Med unntak av de med åpenbare grunner eller medfødte lidelser, mener ikke vi det er riktig. Derfor vil Høyre som hovedregel ikke uføretrygde unge under 30.
2. Øke yrkesdeltagelsen blant innvandrere
Å bidra til samfunnet gjennom arbeide er en helt sentral del av den norske velferdsmodellen. Dessverre ser vi at yrkesdeltagelsen for de med minoritetsbakgrunn er lavere enn for befolkningen for øvrig.
Andelen helt ledige som andel av arbeidsstyrken var ifølge NAV fire ganger høyere for innvandrere enn for ikke-innvandrere. På samme måte viser tall fra SSB at syv av ti sosialhjelpskroner går til utenlandsfødte.
Dette er en utfordring vi må adressere, særlig i Østfold som mange flytter til etter noen år i Norge. Vi må stille krav til aktivitet og at man lærer seg norsk, vi må sørge for at det alltid lønner seg å jobbe heller enn å gå hjemme, og mens vi styrker integreringen bør vi også holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene som kommer.
3. Gi flere verktøy og mulighet til å lykkes i arbeidslivet
Skolen er et av våre viktigste verktøy for å forebygge utenforskap. Særlig viktig er det at flere gjennomfører videregående opplæring. Vi må ha et tett og godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Slik kan vi få flere gjennom et løp som svarer til behovene i arbeidslivet. Dette var en av Østfold Høyres hovedprioriteringer i den krevende skolesaken vi har vært gjennom i høst.
Mange som ønsker å jobbe opplever at de ikke får en fot innenfor. Hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. For mange med hull i CV’en eller andre utfordringer kan det likevel være krevende å komme rett inn i en slik jobb.
En fot i arbeidslivet er bedre enn to utenfor. De siste årene har Støre-regjeringen gjort arbeidsmarkedet mer rigid og vanskeligere å komme inn i. Det gjør at noen ikke får jobberfaring og muligheter de er helt avhengig av for å lykkes i arbeidsmarkedet. Det vil Høyre endre, fordi alle fortjener en sjanse.
Store utfordringer kan løses
Det har Norge klart før. Andelen av befolkningen på helserelaterte ytelser gikk for eksempel ned hvert år fra 2011 frem til pandemien. Det viser at det er mulig å snu utviklingen. Vi håper at 2025 blir året der vi sammen kan ta grep for å klare det igjen.
