Høyre støtter profesjonsstudium i psykologi ved UiS

Rogaland Høyre stemte for en uttalelse som ønsker at Universitetet i Stavanger får tildelt studieplasser til et
profesjonsstudium i psykologi finansiert over statsbudsjettet.

Vedtatt uttalelse fra fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune den 15. februar 2022:

Rogaland fylkeskommune vil jobbe for at Universitetet i Stavanger får tildelt studieplasser til et profesjonsstudium i psykologi finansiert over statsbudsjettet, forutsatt at UiS-studiet blir akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

I vårsesjonen 2021 vedtok Stortinget å oppheve gradsforskriften for blant annet profesjonsstudier i psykologi. Det betyr at det nå er mulig for institusjoner å søke NOKUT om akkreditering av slike studier. På denne bakgrunn har UiS utarbeidet et profesjonsstudium i psykologi som er internt akkreditert og som har fått etableringsgodkjenning av UiS-styret i fjor.

UiS søkte NOKUT i oktober i 2021 om akkreditering av studiet med 48 studieplasser. NOKUT har nedsatt en faglig komité som skal vurdere søknaden og svar forventes i mars/april 2022.

Det finnes ikke et profesjonsstudium i psykologi i Rogaland i dag. Studiet er seksårig og gir grunnlag for å søke autorisasjon som psykolog. Studier viser at ferdig utdannede kandidater ofte bosetter seg og får jobb i den regionen de er utdannet i.

Det er enorme behov for flere psykologer i samfunnet i dag. Befolkningsundersøkelser viser at rundt halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet. Helse- og omsorgsdepartementet rapporterer at psykiske lidelser koster samfunnet NOK 70 milliarder årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter.

De totale omkostningene for psykiske lidelser (sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap) estimeres til NOK 280 milliarder hvert år. Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske plager det største helseproblemet blant barn og unge. Nær en fjerdedel av de 900 000 personene i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsstyrken, gjør det hovedsakelig på grunn av psykiske plager.

Angst og depresjon, som er vanlige psykiske lidelser, ligger til grunn for den største delen av sykefravær i Norge, og mer enn en tredjedel av personer som får innvilget uføretrygd har en psykisk lidelse som begrunnelse.

SINTEF rapporterer om vedvarende nasjonale utfordringer med å rekruttere og beholde psykologkompetanse i kommunale tjenester. For sykehusene er en av de fremste risikofaktorene for tjenestene i årene som kommer, at medarbeidere slutter i stillingene sine.

Etter Stortingets vedtak om krav om psykologer i alle kommuner innen 2020 (helse- og omsorgstjenesteloven ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2017) har rundt tre av fire kommuner i Norge skaffet seg psykologfaglig kompetanse – kommuner i sentrale strøk er kommet lengre enn disktriktskommunene. For små kommuner vil én psykolog kunne gi en god dekningsgrad, mens store kommuner trenger flere.

Ifølge SSB har kommunene i Rogaland lavest psykologkompetanse i landet med 0,5 psykolog-årsverk per 10.000 innbyggere. Det er bekymringsverdig, og noe Rogaland fylkeskommune ønsker å gjøre noe med.

En psykologutdanning ved UiS vil bidra til å dekke deler av etterspørselen etter psykologer, både regionalt og nasjonalt, i statlig og kommunal sektor, og dermed bidra til å understøtte helse- og velferdstjenestenes ansvar over hele landet i framtiden.

Studiet vil legge grunnlaget for utøvelsen av kunnskapsbasert praksis, og bygge klinisk ekspertise gjennom profesjonsutøvelse.

Studiet er et viktig bidrag for å nå målene i Hurdalsplattformen: «Vi trenger både lavterskel psykisk helsehjelp og en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern. Som følge av pandemien trengs en særlig innsats for barn og unges helse.»

Profesjonsstudiet vil etableres i et allerede faglig sterkt miljø, hvor det allerede finnes et bachelorprogram i psykologi. I dag finnes det totalt 55,2 psykolog-årsverk ved UiS. 38,4 av disse vil bidra i profesjonsstudiet.

Fagmiljøene tilknyttet bachelorprogrammet i psykologi har høy kompetanse og aktive forskningssamarbeid med verdensledende regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere innen klinisk psykologi og psykiatri, kunstig intelligens (AI), virtuell virkelighet (VR) og helseteknologi.

Det er sterke forskningsmiljøer ved de tre fakultetene (Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora) som vil bli involvert i profesjonsstudiet. I tillegg til de tre involverte fakultetene finnes veletablerte, interne miljøer, nettverk og ressurser som profesjonsstudiet i psykologi vil dra nytte av: SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Læringsmiljøsenteret, FILIORUM – Senter for barnehageforskning, Senter for innovasjonsstudier, Kognitiv lab ved UiS og Stavanger AI Lab.

Profesjonsstudiet i psykologi ved UiS skal være et framtidsrettet studium, som samtidig sikrer den brede og inngående kompetansen som kjennetegner norske psykologer generelt, og som har gitt denne profesjonen en stadig viktigere rolle i velferdsstaten.

Teknologi relatert til både diagnostikk og behandling, modellering, simuleringsteknikker, kunstig intelligens, medisinsk beslutningsstøtte og samhandling skal innlemmes ved profesjonsstudiet ved UiS.

Mange aktører i Rogaland stiller sin kompetanse og kapasitet til disposisjon for å bidra i studiet som har god integrasjon mellom akademisk og praksisnær kunnskap. De eksterne samarbeidspartnerne er blant mange andre, Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus, Helse Fonna HF, Haugesund kommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Randaberg kommune, Sola kommune, Karmøy kommune.

Rogaland har viljen, kompetansen, kapasiteten og samarbeidet som kreves for å etablere et nytt profesjonsstudium i psykologi. UiS-utdannede psykologer vil tilføre samfunnet ettertraktet og nødvendig arbeidskraft med en kompetanseprofil godt egnet til framtidens velferdsstat.

UiS har behov for å få finansiert studieplassene over statsbudsjettet.