Rogaland Høyre vil ha videregående opplæring tilpasset fremtidens behov

Relevant og oppdatert kompetanseutvikling vil være en forutsetning for å mestre fremtidens arbeidsliv. Derfor må voksne hele tiden ha tilgang på kompetansepåfyll slik at de kan holde seg oppdatert og stå i arbeid så lenge de ønsker.

Følgende resolusjon ble vedtatt på Rogaland Høyres årsmøte 2020:

Videregående opplæring tilpassetfremtidens behov

For å bevare dagens velferdsordninger for fremtidige generasjoner, og kunne ta vare på alle er vi nødt til å få enda flere ut i arbeid. Samtidig blir utviklings- og endringstakten i dagens arbeidsliv raskere og raskere. Graden av automatisering av arbeidsoppgaver øker, og kravene til digital kompetanse blir større og større.

Relevant og oppdatert kompetanseutvikling vil være en forutsetning for å mestre fremtidens arbeidsliv. Derfor må voksne hele tiden ha tilgang på kompetansepåfyll slik at de kan holde seg oppdatert og stå i arbeid så lenge de ønsker. Vi vil i fremtiden måtte regne med å ta en ny utdanning i løpet av yrkeslivet for å holde oss faglig oppdatert.

Videregående opplæring vil dermed få en nøkkelrolle i fremtidens arbeidsliv. Flere må fullføre videregående opplæring og det må utarbeides bedre veier inn i arbeidslivet via videregående opplæring for grupper og personer som i dag ikke lykkes med videregående utdanning.

Elever med mangelfull sluttkompetanse eller psykiske problemer er eksempler på grupper som faller utenfor i dagens system, og som har behov for et mer fleksibelt system. Kompetansen må styrkes også for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Ifølge Kompetansebehovutvalgets siste rapport har nesten 1 av 5 i Norge grunnskole som sin høyeste utdanning. 400 000 er svake lesere og 800 000 mestrer ikke enkle digitale verktøy.

Flyktninger er sterkt representert i den sistnevnte gruppa, da de ofte ikke har hatt tilgang på tilstrekkelig skolegang i sitt opprinnelsesland og gjerne kommer hit i en alder hvor de fleste nordmenn er ferdig utdannet. De opplever at dagens lovverk for videregående opplæring ikke er tilpasset deres behov.

Personer med svake grunnleggende ferdigheter opplever også ofte utfordringer med å få finansiert grunnutdanning og videregående opplæring med dagens finansieringsordninger i Lånekassen.

Det pågår mye oppplæring i regi av bedrifter, hvor enkelte har etablert egne skoler eller akademier. For å bidra til at flere får dokumentasjon på opplæringen de har fått, vurderes det å etablere en ordning hvor denne opplæringen godkjennes av NOKUT.

For å sikre envideregående opplæring tilpasset fremtidens behov vil Rogaland Høyre:

  • At videregående opplæring skal være basert på kvalifikasjoner, dvs at den enkelte skal ha tilstrekkelig grunnlag til å mestre den opplæringen som vedkommende får. Dette kan f. eks skje ved at det innføres obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette ved oppstart av videregående opplæring
  • At opplæringsløpet i videregående opplæring må være mer differensiert og tilpasset elevenes ulike forutsetninger. Dette innebærer at den enkeltes tidsbruk på opplæringen må kunne variere, og at en må bestå et fag for å kunne gå videre.
  • At det gjennomføres prøveprosjekter med opplæring i terminer med opplæring i færre fag pr. termin.
  • At de som ikke består fag får rett til ny opplæring i faget.
  • At alle kommuner i samarbeid med fylkeskommunen skal forpliktes til å utarbeide en langsiktig plan for å unngå frafall i videregående skole.
  • At oppfølgingstjenestens ansvar utvides til også å gjelde ungdomsskoleelever uten vurdering og voksne med behov for videregående opplæring.
  • At voksne som har utdatert videregående opplæring, og har falt ut fra arbeidsmarkedet, får mulighet til opplæring som fører fram til en ny yrkeskompetanse.
  • At voksne med betydelig realkompetanse skal ha mulighet til inntak til vgs for å oppnå fagbrev.
  • At Lånekassens ordninger gjennomgås og endres med tanke på å sikre bedre muligheter for finansiering av videreutdanning også for voksne.
  • Effektivisere fagfordelingen i norsk studiespesialiserende videregående skole. F.eks. innføre engelsk som et obligatorisk fag istedenfor fremmedspråk II i andre året på videregående skole.
  • Forsikre at bruk av digitale hjelpemidler i norsk skole ikke svekker undervisningen og, som et resultat, elevenes prestasjonsevner i faget.
  • Det ses på en ordning der bedriftsintern opplæring kan godkjennes gjennom en NOKUT vurdering.
  • Legge til rette for at elever som ønsker kan ta ekstra fag gjennom skolen fremfor privatist.