Vil plante 200 000 eiketrær i Stavanger

Høyre vil ha med byen på skogplanting

Høyre har ambisiøse mål for byens klima og vern av natur. Vi går til valg med et program spekket med nye ideer, og med et miljøkapittel som er viet stor plass. Vi vil gjennomføre store miljøtiltak på vegne av naturen og klima, men er helt avhengig av å få med innbyggerne. Da må vi gjøre det lett å engasjere seg, og se til at tiltakene gir noe tilbake til byen. Ved å ansette en kommunal skogforvalter vil vi forplikte oss til en langsiktig plan for treskifte og nyplanting av skog. Og vi vil ha hele kommunen med!


Skogforvalter

– Vi så raskt muligheten for å plante 200.000 eiketrær i Stavanger, sier ordførerkandidat, John Peter Hernes (H).

Sammen med flere partikolleger har han tatt turen til Sørmarka for å besikte et av flere steder de ser for seg å tilbakeføre eikeskog. Anledningen er kommunens påbegynte arbeid med å erstatte uønsket sitkagran med eiketrær. Høyre ser et uforløst potensiale i prosjektet. 

- Kommunen har kommet godt i gang, men mangler en plan og en langsiktig politisk forpliktelse. Vi ønsker å sette av de ressursene som trengs for å utarbeide en 20-års plan for treslagsskifte. De signalene vi har fått tyder på at det blant annet innebærer noen driftsmidler, penger til supplerende eiketrær og en skogforvalter til å holde foten på gasspedalen. Planen vil gi en enorm kvalitetsheving på turområdene og sørge for at vi har en flott klimatilpasset skog for fremtiden. 

Høyre har et anslag på 1130 dekar i eksisterende friområder som kan beplantes med eik.

- Dekarene fordeler seg kun på Sørmarka, Vannassen og Stokkavatnet, men det finnes også muligheter på Hundvåg og Tastaveden. Med de tilførte midlene vi ser for oss, klarer vi kanskje uttak og planting av 40 dekar årlig. Det betyr 8000 trær i året, og 200.000 trær i et 20-30 års perspektiv. Dette er imidlertid detaljer som må avklares i en langsiktig plan, og dermed en jobb for skogforvalteren og kommunen.


Bilde: John Peter Hernes planter et eiketre i Sørmarka. 

Det kan ta minst 20 år før områdene med plantet tre vil ligne på en skog. Det er Hernes fullt klar over. Dette skal være et langsiktig prosjekt, der valgperioder bare er små skritt på veien.

- At det tar tid er bare en desto større grunn til å sette i gang raskt. Dette er en vinn vinn vinn situasjon for Stavanger. Vi får lagt til rette for økt biologisk mangfold, reduserer klimautslipp ved å binde CO2, og gir innbyggerne i Stavanger tilgang til fantastiske friområder. Dette er et konkret miljøtiltak som møter byens og klodens utfordringer, samtidig som det gir en flott skog og gode naturopplevelser i retur.


Kutte Co2-utslipp

Stavanger kommune har et mål om å kutte byens CO2-utslipp med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015. Det kan vise seg å være et beskjedent mål, ifølge Hernes.

–  Ved å kombinere vårt tiltak med å kutte utslipp ved hjelp av teknologi, tror jeg vi kan nå opp mot 100 prosent. Det er mange lokale variasjoner i hvor mye CO2 et tre kan binde, men her er vi interessert i å få noen tall på bordet som kan vise for eksempel hvor stor prosentandel av Nye Stavanger som må være dekket av skog, for at vi skal kunne nå 100 prosent kutt i CO2-utslippene. 


Et ambisiøst partiprogram på naturens vegne 

– Denne ideen kom fra eget partiprogram. Vi ville lage et miljøkapittel som kunne engasjere, og tiltak som kunne gjøre innbyggerne begeistret for klimakutt. Dette er et billig tiltak som gir masse tilbake til byen. Vi må spørre oss selv; "hva vil vi i år 2040 ønske at ble gjort i dag?". Med den flotte frodige skogen de vil ha i 2040, er jeg ganske sikker på at treplanting er ett av svarene.

Kjell Erik Grøsfjeld (H) skyter inn

- Å bevare naturen er i god konservativ tradisjon. Artsmangfoldet er truet i hele verden, og det er på tide i hiver oss på i jobben med å reparere naturen. 


Pedagogisk opplegg

I planen følger også et pedagogisk opplegg som vil utformes i samarbeid med ildsjeler i byens ideelle organisasjoner, frivillige og barnehager. 

- Ambisjonen er å plante en skog hele byen har bidratt til, og som generasjon etter generasjon er med på å holde ved like. Barn kan om høsten samle inn eikenøtter fra bakken, og stelle dem frem til spiring og planting på våren. De kan merke treet med sitt navn og finne det igjen år etter år. Til slutt vil man ha en fantastisk skog laget av byens egne innbyggere. Den årlige utplantingen håper vi skal bli en attraksjon på sikt. Norges største dugnad! 

Nina Ørnes (H) håper at dette vil føre til mer tid i skog og mark for barnehage- og skoleelever.

– Dette er en perfekt oppgave for barnehagene i området. Jeg tror at man lærer bedre når man kan ta og føle på ting du ellers bare ville lest om, sier Nina Ørnes, som presiserer at dette ikke er et pålegg, men en oppfordring.

Hun tror at det vil skape et ekstra engasjement når barna kan følge sitt tre gjennom flere år.

– Det å kunne komme tilbake etter studier en annen plass og finne igjen treet man plantet i barnehagens, må jo være utrolig stas. Skogen vil stå i hundrevis av år. Her vil besteforeldre ta med barnebarna for å vise frem hva de plantet da de var på deres alder.