Bergen-erklæringen om «Fremtidsrettede boliger for eldre»
Vi, representanter for European Seniors’ Union (ESU) og våre medlemsorganisasjoner, samlet i Bergen i Norge fra 4. til 6. november 2026 til vår høstkonferanse om «Et strategisk rammeverk for en fremtidsrettet boligpolitikk for eldre»,

Erkjenner:
– at Europa gjennomgår omfattende demografiske endringer, og at den voksende andelen eldre er en av vår tids viktigste samfunnsutviklinger;
– at gode, rimelige, tilgjengelige og trygge boliger er en grunnleggende forutsetning for verdighet, selvstendighet, helse og deltakelse gjennom hele livet og for alle generasjoner;
– at eldre er særlig sårbare for økende bolig-, energi- og vedlikeholdskostnader når de lever av moderate eller faste pensjonsinntekter;
– at mange boliger i Europa fortsatt er fysisk utilgjengelige, lite energieffektive eller uegnet for mennesker som ønsker å bevare sin selvstendighet når de blir eldre;
– at prinsippet om «å kunne bli boende hjemme og i eget nærmiljø» (ageing in place) bare kan lykkes dersom boliger og nærmiljøer faktisk er tilpasset det å bli eldre;
– at det er en betydelig mangel på boligløsninger mellom den tradisjonelle familieboligen og institusjonsbasert omsorg;
– at ensomhet og sosial isolasjon kan forsterkes når boligen ikke er knyttet til fellesskap, kollektivtransport, tjenester og sosiale nettverk;
– at et hjem er langt mer enn et fysisk rom eller en økonomisk verdi. Det er en viktig del av vår personlige identitet, et sted der minner skapes og bevares, der mennesker utvikler tilhørighet og kontinuitet, og der de finner følelsesmessig trygghet, privatliv og selvbestemmelse. Hjemmets psykologiske og følelsesmessige betydning blir særlig viktig i senere livsfaser, når endringer i bosituasjonen kan påvirke den enkeltes identitetsfølelse, livskvalitet og verdighet;
– at det å eie egen bolig ikke nødvendigvis sikrer en trygg bosituasjon dersom eldre mangler tilstrekkelige inntekter til å vedlikeholde, tilpasse eller renovere boligen;
– at klima- og energipolitikken må bidra til bedre boforhold uten å skape nye former for fattigdom eller tvinge sårbare eldre til å velge mellom kostnader til oppussing og nødvendige levekostnader;
– at boligpolitikken fortsatt først og fremst er et ansvar for medlemslandene, regionene og kommunene, men at europeisk samarbeid, som omfatter hele det europeiske kontinentet og ikke bare EU, har en viktig rolle når det gjelder å støtte investeringer, koordinering, innovasjon, sosial inkludering og utveksling av gode erfaringer;
– at EUs plan for rimelige boliger (European Affordable Housing Plan), den europeiske søylen for sosiale rettigheter, bygningsenergidirektivet og europeiske finansieringsprogrammer gir viktige muligheter til å møte disse utfordringene;
– at boligpolitiske utfordringer og demografiske utviklingstrekk er felles for hele Europa, uavhengig av EU-medlemskap, og at samarbeid mellom europeiske land både innenfor og utenfor EU er avgjørende for å utvikle inkluderende, bærekraftig og fremtidsrettet boligpolitikk.
På denne bakgrunn erklærer vi følgende:
1. Boliger for eldre må bli en tydelig prioritet i europeisk boligpolitikk
Eldre må ikke bli de usynlige ofrene for Europas boligkrise. Europeiske og paneuropeiske boligpolitiske initiativer må uttrykkelig vurdere hvilke konsekvenser de får for eldre innbyggere.
2. Bolig er et spørsmål om verdighet – ikke bare spekulasjon og markedsverdier
Markedsbasert boligbygging har en viktig rolle, men den offentlige politikken må sikre at eldre med lave og moderate inntekter har tilgang til rimelige og egnede boliger. Sosial boligbygging må anerkjennes som et avgjørende virkemiddel. Myndighetene må investere mer og forenkle tilgangen til finansiering.
Det må vurderes om boliger er økonomisk overkommelige gjennom hele livsløpet. Dette innebærer at man ikke bare ser på husleie eller boliglån, men også tar hensyn til vedlikehold, energi, forsikring og kostnader ved nødvendig tilpasning. Eldre skal ikke tvinges til å flytte fordi de ikke lenger har råd til å vedlikeholde boligene sine.
Boligpolitikken må også anerkjenne den psykologiske betydningen av å ha et hjem. Et hjem representerer kontinuitet, personlig historie, minner, identitet og tilhørighet. Særlig for eldre kan det å bli tvunget til å forlate en kjent bolig innebære langt mer enn å skifte adresse. Det kan bety tapet av en viktig del av egen identitet, selvstendighet og sosiale omgivelser.
Boligpolitikken må derfor søke å bevare menneskers tilknytning til eget hjem og nærmiljø, samtidig som alternative boligløsninger må ivareta den enkeltes egne valg, følelsesmessige behov og verdighet.
3. Å bli boende hjemme må også bety å kunne leve godt som eldre
Mennesker skal ha mulighet til å bli boende i egen bolig og i sitt eget nærmiljø så lenge de ønsker det, og så lenge det er trygt og hensiktsmessig. Dette forutsetter tilgjengelige boliger, tjenester, transport, omsorgstilbud og sosiale møteplasser.
Det må rettes særlig oppmerksomhet mot eldre som bor i distriktene og i områder med lav befolkningstetthet. Her kan tilgangen til rimelige boliger, helsetjenester, kollektivtransport, butikker og sosiale tjenester være begrenset. En aldersvennlig boligpolitikk må ta hensyn til geografiske forskjeller og sikre at ingen eldre blir dårligere stilt på grunn av hvor de bor.
Det å bli boende hjemme må imidlertid ikke bli en plikt eller et mål i seg selv. Eldre må også ha mulighet til å flytte til alternative boliger som bedre ivaretar deres endrede behov, uten å miste sin selvstendighet, sine sosiale relasjoner eller sin opplevelse av tilhørighet.
Den enkeltes ønsker, psykiske og følelsesmessige velvære og livskvalitet må stå sentralt når boligvalg skal tas.
4. Europa må utvikle flere boligløsninger mellom egen bolig og institusjonsomsorg
Medlemslandene og kommunene bør i betydelig grad utvide tilbudet av boformer mellom selvstendig bosetting og institusjonsbasert omsorg. Dette omfatter seniorboliger, boliger med tilrettelagt støtte, boliger med tilknyttede omsorgstjenester, bofellesskap og generasjonsboliger.
Generasjonsboliger bør aktivt fremmes som et virkemiddel for å styrke solidariteten mellom generasjonene, bekjempe ensomhet og legge til rette for gjensidig støtte. Boligpolitikken bør stimulere til initiativer som bringer yngre og eldre sammen, og som skaper muligheter for felles bosetting og deltakelse i lokalsamfunnet.
Tilgjengelighet må omfatte mer enn selve boligen.
Aldersvennlige boliger må inngå i aldersvennlige nærmiljøer. Tilgjengelige offentlige rom, trygg infrastruktur for gående, kollektivtransport, lokale butikker, helsetjenester og møteplasser er avgjørende for at eldre skal kunne leve selvstendig og delta fullt ut i samfunnet.
Disse løsningene bør fremmes i hele Europa, også i land utenfor EU, gjennom erfaringsutveksling, innovative løsninger og samarbeid mellom offentlige myndigheter, boligaktører og sivilsamfunnsorganisasjoner.
5. Boligrenovering må være sosialt rettferdig
Energiomstillingen må redusere energifattigdommen, ikke forsterke den. Eldre med moderate inntekter bør få tilgang til målrettede tilskudd, finansieringsordninger og teknisk bistand til energirenovering og tilpasning av boliger for bedre tilgjengelighet.
6. Bolig og omsorg må planlegges i sammenheng
Fremtidens langtidsomsorg kan ikke ses uavhengig av fremtidens boligpolitikk. Offentlige myndigheter bør, så langt det er mulig, samordne planleggingen av boliger, sosiale tjenester, helse og omsorg.
7. Europeiske og paneuropeiske institusjoner må sikre at boligpolitikken ivaretar eldres behov
ESU ber om at det innføres en alderskonsekvensvurdering (Age-Proofing Test) for større europeiske og nasjonale initiativer innen bolig, energi, klima, samhørighetspolitikk og investeringer. Dette skal sikre at eldres behov systematisk blir vurdert.
ESU ber også om et sterkere samarbeid mellom EU, Europarådet og relevante paneuropeiske organisasjoner, slik at prinsippene for aldersvennlige boliger og gode løsninger kan fremmes på hele det europeiske kontinentet.
8. Europeisk finansiering og investeringer må støtte aldersvennlige boliger
EUs neste langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework) må legge til rette for tilstrekkelige investeringer i rimelige, tilgjengelige, energieffektive og fellesskapsorienterte boliger for eldre. Dette bør blant annet skje gjennom samhørighetspolitikken og europeiske investeringsordninger.
EUs strukturfond kan spille en sentral rolle i arbeidet med å løse boligkrisen gjennom å:
- Finansiere bygging, rehabilitering og bærekraftig oppgradering av sosialboliger.
- Støtte rehabilitering, modernisering, energieffektivisering og tilgjengelighetstilpasning av eksisterende private boliger, særlig for eldre med moderate inntekter.
- Støtte innovative og tilgjengelige boformer.
- Legge til rette for langsiktige investeringer gjennom en egen investeringsplattform.
- Integrere boligpolitikken i nasjonale og europeiske politiske planer.
- Ta hensyn til de særlige behovene i distriktene og i områder med lav befolkningstetthet, der investeringer i boliger og lokal infrastruktur er spesielt viktige.
Samtidig bør europeiske land utenfor EU oppfordres til å utvikle tilsvarende investeringsstrategier og benytte relevante nasjonale, europeiske og internasjonale finansieringsordninger.
En slik tilnærming krever tydelige sosiale kriterier, enklere tilgang til finansiering og god koordinering mellom EU, nasjonale og lokale myndigheter, samt samarbeid med relevante europeiske partnere utenfor EU.
9. Europa må bygge et sterkere kunnskapsgrunnlag gjennom forskning
Det må utvikles og regelmessig følges opp sammenlignbare europeiske data om eldres muligheter til å skaffe seg økonomisk overkommelige boliger, tilgjengelighet, energifattigdom, boligstandard og tilgang på egnede boliger. Boligindikatorer bør også integreres i nasjonale reformprogrammer.
Pålitelig statistikk og gode data er imidlertid ikke tilstrekkelig alene. ESU ber om sterkere støtte til tverrfaglig forskning på eldres boligbehov og ønsker. Forskningen bør samle kompetanse fra gerontologi, psykologi, arkitektur, by- og regionplanlegging, sosiologi, økonomi, folkehelse og sosialpolitikk.
Forskningen må ikke bare undersøke boligens fysiske og økonomiske sider, men også dens psykologiske, følelsesmessige og sosiale betydning. Dette omfatter sammenhengen mellom hjem, identitet, minner, trygghet, selvstendighet og tilhørighet. Den bør undersøke hvordan bomiljøet påvirker psykisk helse, sosial deltakelse, ensomhet og livskvalitet i eldre år.
Det må legges særlig vekt på mangfoldet i eldres livssituasjon, herunder forskjeller knyttet til inntekt, kjønn, helse, funksjonsnedsettelse, familiesituasjon, kulturell bakgrunn og geografisk tilhørighet. Det må også tas hensyn til de særskilte utfordringene eldre i distriktene og i områder med lav befolkningstetthet står overfor.
Forskningen bør også vurdere effektiviteten, kostnadene og den langsiktige bærekraften ved innovative boligmodeller, rehabiliteringsprogrammer og integrerte løsninger for bolig og omsorg.
Eldre selv og deres interesseorganisasjoner må involveres aktivt i utformingen av forskningsprioriteringer, utviklingen av løsninger og evalueringen av resultatene.
ESU ber om bedre koordinering av forskningsinitiativene, utvikling av sammenlignbare data og indikatorer på tvers av EU-land og europeiske land utenfor EU, samt systematisk formidling av forskningsresultater og gode erfaringer.
Kunnskapsbasert politikkutforming må bli en grunnpilar i fremtidens boligstrategier for eldre.
10. Eldre må ha en tydelig stemme i boligpolitikken
Eldre og deres interesseorganisasjoner må involveres i utformingen, gjennomføringen og evalueringen av boligpolitikken som påvirker deres liv.
Medvirkningen må gå lenger enn formelle høringer og konsultasjoner. Den må innebære reell deltakelse i forskning, politikkutvikling, planlegging av boligløsninger og evaluering av hvilken effekt tiltakene har.
Eldres egne erfaringer er en viktig kunnskapskilde for å utvikle boliger og bomiljøer som faktisk svarer på deres behov og ønsker.
Vår forpliktelse
Vi oppfordrer Europarådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union, medlemslandene, regionene og kommunene, samt relevante myndigheter i andre europeiske land, til å gjøre boliger for eldre til en sentral del av Europas svar på de demografiske endringene.
Vi oppfordrer Det europeiske folkepartiet (EPP) og dets samarbeidspartnere til å sette aldersvennlige, rimelige og tilgjengelige boliger tydelig på den europeiske politiske dagsordenen.
Vi oppfordrer boligaktører, boligbyggelag, samvirkeorganisasjoner, sosiale organisasjoner, omsorgstilbydere, investorer, arkitekter og sivilsamfunnet til å utvikle nye modeller som setter mennesker foran eiendomsverdier og fellesskap foran isolasjon.
Vi oppfordrer også universiteter, forskningsinstitusjoner og europeiske og internasjonale forskningsnettverk til å styrke kunnskapsgrunnlaget om boliger i eldre år, og sikre at eldres stemmer og erfaringer blir gjenspeilet i forskningen og i politiske anbefalinger.
Vi oppfordrer European Seniors’ Union og medlemsorganisasjonene til fortsatt å være aktive pådrivere for et Europa der eldre kan velge hvor og hvordan de vil bo, beholde tilknytningen til sine lokalsamfunn og bli eldre med trygghet, selvstendighet og verdighet.
Vårt budskap fra Bergen er tydelig:
Fremtidsrettede boliger er ingen luksus for eldre. Det er en investering i Europas fremtid.
Et samfunn som legger til rette for at innbyggerne kan bli eldre med verdighet, er et sterkt og inkluderende samfunn som er rustet for morgendagen.
European Seniors’ Union er klar til å samarbeide med europeiske, nasjonale, regionale og lokale partnere over hele det europeiske kontinentet for å omsette denne forpliktelsen til konkret handling.
Et hjem er mer enn et tak over hodet – det er en del av hvem vi er. Å beskytte retten til en egnet bolig er å beskytte identitet, verdighet, selvstendighet og tilhørighet i alle livets faser.
Vedtatt i Bergen, Norge, 6. november 2026.