Forebygging og vaksinasjon

Det finnes ingen ordning som sikrer automatisk innføring av vaksiner anbefalt av DMP og FHI. Eldre med dokumentert behov får ikke tilgang til effektive vaksiner gjennom offentlige ordninger, og samfunnet går glipp av et målrettet og effektivt forebyggende tiltak.

I representantforslag fra Erlend Svardal Bøe (H) og Margret Hagerup (H) om bedre tilgang på vaksiner og enklere gjennomføring (Dokument 8: 225S (2025-2026) står det som begrunnelse for forslaget:
«Vaksinasjon er blant de mest kostnadseffektive, dokumenterte og virksomme folkehelsetiltakene som finnes. De siste tiårene har utviklingen av nye vaksiner gitt store gevinster i form av redusert sykdomsbyrde, økt levealder og lavere helseutgifter. Det er svært få andre innsatsfaktorer i helsetjenesten som er så grundig metodevurdert som vaksiner og legemidler før de anbefales og vurderes som kostnadseffektive.»

En trygg og verdig eldreomsorg der alle innbyggere i landet over 65 år må tilbys vaksinasjon som forebygging av alvorlig sykdom og komplikasjoner. Et nytt vaksinasjonsprogram bør også tilbys personer med svekket immunforsvar, og det bør følge et strukturert og oppdatert vaksineprogram som følger Folkehelseinstituttets (FHI) anbefalinger.

Helvetesild

Helvetesild er en smertefull og potensielt alvorlig sykdom som særlig rammer eldre. Risikoen øker betydelig etter 60 – 65 år, og sykdommen kan gi intense nervesmerter og alvorlige komplikasjoner. Statistikken viser at om lag en av tre vil rammes i løpet av livet. Vaksine mot helvetesild inngår i dag ikke i det nasjonale voksenvaksineprogrammet, og det er en dyr vaksine (nesten 5 000 kroner). Det betyr at ansvaret overlates til den enkelte og skaper ulikheter i forebyggingen og hvem kan ta kostnadene. 

Vi vet at det finnes en effektiv vaksine som reduserer sykdom og komplikasjoner. Samtidig kan vaksinen ha en positiv virkning på utvikling av demens. Denne vaksinen må inkluderes i voksenvaksineprogrammet og tilbys kostnadsfritt for relevante aldersgrupper – som et ledd i bedre livskvalitet og bidra til en mer likestilt helsetjeneste for våre eldre.

Flertallet avviste forslagene

Det er skuffende at helse- og sosialkomiteens flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne) ikke stemte for Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkepartis seks forslag (forkortet versjon): 

1. Stortinget ber regjeringen sikre at vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI) automatisk blir innlemmet i nasjonale vaksinasjonsprogram.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en fullmaktsgrense for vaksiner i vaksinasjonsprogram og vaksiner i blåreseptordningen, slik at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrense. 
3. Stortinget ber regjeringen utvide den automatiske påminnelsesordningen til å gjelde alle innbyggere. 
4. Stortinget ber regjeringen innføre krav om transparente tidslinjer for saksbehandling av vaksiner, tilsvarende det som gjelder for andre legemidler. 
5. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av vaksinasjon i apotek og vaksinasjonsklinikker, blant annet gjennom utvidet rekvireringsrett for farmasøyter og annet helsepersonell og at apotekene gis større handlingsrom til å informere om ordningen.
6. Stortinget ber regjeringen sørge for at vaksiner kan tilbys større pasientgrupper på blåresept innen neste infeksjonssesong.

Flere vaksiner

Det finnes flere vaksiner som er forebyggende mot difteri, kikhoste, polio, hjernehinnebetennelse, herpes, lungebetennelse, influensa og covid. Alle disse vaksinene kan beskytte eldre mot sykdommer som i dag tar mange liv. Informasjonen bør skje aktivt gjennom brosjyrer og kampanjer der både fastlegen og hjemmetjenesten er viktige arenaer. Vaksinasjonen må blant annet kunne tilbys på Helsestasjoner, vaksinasjonskontoret, apotekene og fastlegen.

Redusert belastning

Et mer effektivt system vil samtidig styrke samfunnsberedskapen. Vaksinasjon bidrar til å redusere belastningen på helsetjenesten og gjøre Norge bedre rustet til å håndtere framtidige kriser. Forsinket innføring av dokumentert kostnadseffektive vaksiner innebærer også betydelige samfunnsøkonomiske tap i form av flere sykehusinnleggelser, mer sykefravær og økte helsekostnader. Velfungerende vaksinasjonsprogrammer er også et sentralt virkemiddel for å redusere sosiale helseforskjeller.

Reelle prisforhandlinger

Politiske beslutningstakere fatter ofte vedtak om innføring av vaksiner uten at det har vært prisforhandlinger i forkant. Det er en stor svakhet i systemet. DMP er i dag nødt til å gå til Helse og Sosialdepartementet (HOD) med maksimalpris. Dersom beslutningsmyndigheten flyttes til DMP og FHI, vil de kunne gjennomføre reelle prisforhandlinger innen en gitt fullmakt. Ved behov for politisk behandling – når fullmaktsgrensen overskrides – vil estimert kostnad dermed være langt mer treffsikker og reflektere reell pris.  

Egenandel kan brukes

Barnevaksinasjonsprogrammet er finansiert av staten og uten kostnad for vaksine og vaksinering. Når det gjelder voksenvaksinasjonsprogrammet, må dette utvides til å gjelde flere vaksiner og grupper dersom de er anbefalt av DMP og FHI. Flere av vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet i dag har egenandel knyttet til seg. Det er naturlig at det også vurderes en rimelig egenandel for å komme i gang med en utvidelse av voksenvaksineringsprogrammet. Etter hvert bør voksenvaksineringsprogrammet likestilles med barnevaksinasjonsprogrammet.

Enkelt med vaksine på apotek

Vaksinasjon i apotek er særlig viktig i distriktene, hvor apotek ofte fungerer som førstelinjehelsetjeneste for mange innbyggere. For å sikre høy vaksinasjonsdekning må det legges til rette for økt bruk av apotek som vaksinasjonsarena, inkludert utvidet rekvireringsrett for farmasøyter og annet helsepersonell, og enklere oppgjørsløsninger. I tillegg kan eksisterende vaksineklinikker benyttes mer aktivt.

I dag mangler kommunene incentiver til å vaksinere befolkningen, selv når vaksiner er anbefalt av FHI. Kommunene bør belønnes for å bidra til økt vaksinasjonsdekning, all den tid vaksinasjon er et dokumentert effektivt forebyggende tiltak. Tiltakene vil sikre likere tilgang til vaksiner uavhengig av geografi og bidra til å avlaste kommunale helsetjenester.

Blåreseptordningen

Ordningen med blå resept er godt innarbeidet i vårt velferdssystem. I Stortingets behandling av prioriteringsmeldingen våren 2025 ble det vedtatt at vaksiner skal kunne gis refusjon for gjennom blåreseptordningen. Dette er et viktig grep for å sikre at pasientgrupper med dokumentert økt risiko, herunder personer med blant annet hjertesvikt og KOLS, får tilgang til anbefalte og kostnadseffektive vaksiner.

Vedtaket må nå følges opp. Implementeringen krever nødvendig kapasitet og en praktisk oppstart som gjør ordningen tilgjengelig raskt. En fungerende blåreseptordning vil samtidig støtte spesialisthelsetjenestens økende vekt på forebygging og mer helhetlig pasientoppfølging.