Søk

Gi gass i veibyggingen

Skal vi sikre konkurransekraften i Trøndelag, må vi bygge mer vei raskere. Dessverre har vi innrettet oss på en tungvint måte for å få det til.
Mellom Trondheim og Åsen eller Meråker er det fire kommuner, to fylkeskommuner, to fylkesmenn, to avdelingskontorer for Statens vegvesen – og mange trøndere som lurer på hvorfor ting tar tid. Overflødige grenser er forsinkende og fordyrende.

Høyre/FrP-regjeringen har satt fart på E6-prosjektene Ranheim–Værnes og Kvithammer–Åsen. Slik helhetlig planlegging, finansiering og utbygging av stamveiene våre, vil nok for ettertiden vise seg å være et gjennombrudd i statens samferdselspolitikk. Kommunene har stadig vekk ansvaret for å regulere veiene. Planleggingsfasen i statlige prosjekter vil gå raskere dersom vi har færre og større fylker og kommuner som ser distriktet vårt under ett.

Overflødige kommune- og fylkesgrenser betyr ikke bare forsinkelser i statlige prosjekter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ønsket å ruste opp Fv. 705 (Selbuveien) fra Stjørdal til Røros. Sør-Trøndelag fylkeskommune deler ikke den prioriteringen. Det betyr at vi i beste fall ruster opp stykkevis; i verste fall vil en ikke se nytten i å ruste opp når naboen ikke gjør det.

Det mangler bare 10 km vei mellom Fv. 3 på Rotvoll i Meråker og skogs- og anleggsveiene i Skarpdalen i Tydal, som leder til Fv. 990 på Østby i samme kommune. To kommuner som til alt overmål også ligger i to ulike fylker. Over 60 år har gått, uten at kommunene eller fylkene hver for seg har hatt interessen eller slagkraften som skal til for å gjøre hverdagen enklere for næringsliv, bygdefolk og hyttefolk i Tydal og Meråker. Det kan det bli forandring på.

En samling av Trøndelagsfylkene og en ny Værnes kommune vil speile hvordan vi lever livene våre i dag. Det behøves når vi skal binde distriktet sammen.

Innlegget ble trykt i Stjørdalens Blad den 5. april 2016.