Næring foran tæring – nei til skatt på maskiner
Hvis vi mener noe med å skape verdiene før vi fordeler dem, må vi støtte regjeringen i å frita maskiner for eiendomsskatt.
Trønder-Avisa skriver den 11. juni om regjeringens forslag om å frita maskiner for eiendomsskatt. Den herværende avis og den intervjuede Ap-ordfører – i et fylke med mange tradisjonelle industriarbeidsplasser – overser alle fordeler ved dette. Dette er et wake up call.
Lavere oljepris og mindre aktivitet i olje- og gassektoren har ført norsk økonomi inn i en omstillingsfase. Høyre har i mange år advart mot en todeling av norsk økonomi, med en oljefyrt stat som er avhengig av stor vekst i olje- og gassektoren, mens fastlandsindustrien blir svekket i konkurransen med utlandet.
Kommunene har mulighet til å utskrive eiendomsskatt på «verker og bruk». «Verker og bruk» er det vi vanligvis tenker på som tradisjonell industri : Fabrikker, sagbruk, møller, skipsverft, gruver, steinbrudd, fiskevær, kraftverk osv.
Regjeringen kommer med to forslag. Det ene er å skatte «verker og bruk» som all annen næringseiendom – som ikke må skatte for maskiner. Det andre er å beholde «verker og bruk» som en egen skatteklasse, men frita den for skatt på maskiner.
Uansett løsning betyr dette at industriarbeidsplassene våre i større grad skal skattes etter verdier som de faktisk har skapt. Foruten de gevinstene som flere og trygge arbeidsplasser gir, bør kommunene bli belønnet for å fremme konkurransekraft. Hvem som styrer, skal bety noe. Men eiendomsskatt på maskiner er en lite treffsikker måte å gjøre det på, og bør fjernes.
Etter mitt skjønn viser forslaget fra regjeringen at Høyre fortsatt er et parti som forstår at verdiene må skapes før de kan fordeles.