Det er på tide at mobberen flytter – ikke offeret

I varden 24.juni kunne vi lese om den alvorlige voldsepisoden på en barneskole i Skien 16.mai og hvor vanskelig den er å håndtere, for alle parter. Statsforvalteren fraråder skolen å innføre sanksjoner mot de utførende elevene. Det går bare ikke ann.

Forestill deg å være 10-12 år og grue deg hver eneste dag til å gå på skolen. Du vet at dagen bringer trusler, kanskje fysisk vold, og stadig psykisk press fra en medelev som aldri blir stoppet. Det er virkeligheten for mange barn i dag. Rektorer, lærere og assistenter som ønsker å beskytte disse elevene blir i enkelte tilfeller overstyrt – ikke av foreldrene, ikke av kommunen, men av Statsforvalteren.

Vi har fått flere slike eksempler. Skoleledelsen ønsker å sette inn sanksjoner mot elever som utøver vold eller mobber andre – men får nei. Av hvem? Av statsforvalteren, som ikke kjenner den daglige virkeligheten i klasserommet. Det holder ikke. Endringer må til.

Volden og uroen i norske klasserom er reell, og den har blitt verre. Mange lærere og andre ansatte melder om en skoledag preget av frykt, uro og manglende ro til læring. Når elever ikke tør å gå på skolen, har vi som samfunn sviktet. Det er fullstendig uakseptabelt.

Det viktigste er selvsagt at vi først forsøker å sette inn gode tiltak på skolen, og Høyre vil styrke dette. Flere ansatte med ulik kompetanse må inn i skolen, slik at lærerne kan bruke tiden sin på undervisning – ikke konflikthåndtering og vaktmesterarbeid.

Men når det ikke nytter? Når tiltakene ikke virker? Da er det urimelig at det er offeret som må bære byrden og eventuelt bytte skole. Det er ikke den som blir mobbet eller slått som skal måtte forlate sitt trygge miljø, sine venner og lærere. Det er mobberen som må få sanksjoner, og eventuelt flytte, og det må skolen få lov til å beslutte – uten å bli stanset av byråkratiet.

Det er heller ikke akseptabelt at skolene står i mørket når elever med kjent voldelig atferd bytter skole. I dag hindrer taushetsplikten at viktig informasjon om konflikter og risikobarn deles mellom ungdomsskole og videregående. Dette må endres. Vi har tillit til at lærere og skoleledere håndterer slik informasjon profesjonelt og diskret – dette handler ikke om å «stemple» barn, men om å forebygge nye overgrep.

Samtidig må vi erkjenne at skolen i økende grad speiler større samfunnsutfordringer: ungdomsvold, trusler og kriminalitet. Dette er problemer som også forplanter seg inn i klasserommene. Da må vi gi skolene både verktøyene og tilliten de trenger for å håndtere det.

Høyre vil derfor gi alle ansatte i skolen særskilt vern mot vold og trusler – ikke bare lærere. Vi vil gi skolene adgang til relevant informasjon om elever i risiko og gi skoleledere mulighet til å flytte voldelige og mobbende elever – når alle andre tiltak er forsøkt. Itillegg er det selvsagt svært viktig at de barna som utøver vold også får hjelp og oppfølging, for det er ofte en bakenforliggende årsak. Men det rettferdiggjør ikke bruk av vold eller mobbing. Aldri.