Fordi monarkiet fortsatt tjener Norge bedre enn alternativet
Jeg er prinsipielt mot monarki som statsform. Arv som grunnlag for statsoverhode strider mot moderne, demokratiske og meritokratiske idealer. Samtidig må vurderingen av statsform ta utgangspunkt i reell maktutøvelse, ikke bare symbolikk.
Jeg er prinsipielt mot monarki som statsform. Arv som grunnlag for statsoverhode strider mot moderne, demokratiske og meritokratiske idealer. Samtidig må vurderingen av statsform ta utgangspunkt i reell maktutøvelse, ikke bare symbolikk.
I Norge er monarkiet et konstitusjonelt og parlamentarisk monarki, der kongen ikke har selvstendig politisk myndighet. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som er ansvarlig overfor Stortinget, og monarken fungerer i praksis som et seremonielt og nøytralt statsoverhode. Kongen har ingen politisk makt, men stor symbolsk betydning. Nettopp derfor fungerer monarkiet: Det gir oss en nøytral statsoverhode som representerer hele landet, ikke bare et flertall på 50,1 %.
Gitt dette maktbildet fremstår monarkiet i dag som en institusjonell stabilitetsfaktor, snarere enn et demokratisk problem. Alternativet – en republikk – ville innebære politisering av statsoverhodefunksjonen, økt personfokusering og potensielt større polarisering, uten nødvendigvis å styrke folkestyret i praksis. Vi ser mange republikker sliter med polarisering og presidentsirkus, presidentembeter med valgkamper og maktkamp som splitter befolkningen.
Selv om monarki prinsipielt kan kritiseres, er det i et system der makten er strengt begrenset, regulert og demokratisk forankret, per i dag er det et mer funksjonelt og forutsigbart valg enn en politisert republikk etter min mening.
Skandaler rundt enkeltpersoner i kongehuset skal tas på alvor – og kritiseres. Men å rive ned et stabilt system som fungerer, fordi mennesker er uperfekte, er dårlig politikk. Perfekte mennesker finnes ikke. I en republikk ville slike personkonflikter vært enda mer politisert, splittende og kostbare.
Beslutninger om å avskaffe monarkiet kan ikke – og bør ikke – tas på bakgrunn av avsløringer eller mediestorm. Slike avgjørelser må bygge på langsiktige vurderinger av statsform, stabilitet og hva som faktisk tjener Norge best over tid.
Institusjoner som har fungert i over 100 år, kan ikke måles ut fra enkeltpersoners handlinger i øyeblikket. Politikk handler om helhet, prinsipper og konsekvenser – ikke om å reagere impulsivt på det som til enhver tid dominerer nyhetsbildet.
Å styre landet krever ro, perspektiv og ansvar. Nettopp derfor avgjøres ikke Norges statsform i affekt
