Historisk rett til å fullføre videregående

23. mai 2023 ble den nye opplæringsloven vedtatt i Stortinget. Det gir elevene en historisk rett til å ikke bare starte på, men også fullføre, videregående opplæring.

Det hjelper ikke at elevene har en rett til å begynne på videregående skole om de ikke har en rett til å fullføre. Og det hjelper ikke å starte på videregående om man ikke har de faglige forutsetningene man trenger for å lykkes. Derfor lanserte Solberg-regjeringen en fullføringsreform for videregående opplæring, så alle elever får en rett til å fullføre og bestå videregående opplæring. Nå følges reformen opp gjennom nødvendige endringer i opplæringsloven.

I dag er det alt for mange elever som stanger i systemet. Skolen er ikke godt nok tilpasset den livssituasjonen de er i, og veien til å gi opp blir alt for kort. Elevene ser medelever rase forbi i en fart de ikke klarer og henge med på, mens de selv raser mellom PPT, helsesykepleiere og rådgivere på skolen med håp om at det finnes en løsning. Alt for ofte blir svaret «ikke fullført» på vitnemålet, eller løsningen å droppe ut underveis.

I kullet som gikk ut av videregående i Vestfold og Telemark i 2022 var det nesten 600 av elevene som droppe ut av videregående underveis i utdanningsløpet, og nesten 300 elever som fullførte tre år uten et vitnemål eller fagbrev i hånda da de var ferdig. Selv om rekordmange elever fullfører og består videregående etter at Høyre kom i regjering er det foresatt over 1000 elever som ikke består videregående her i fylket.

Når hver femte elev i videregående har problemer med å fullføre er det et varsku til hele systemet. Noen trenger rett og slett mer tid og bedre tilpasning enn andre. Derfor er det rart at elevene til nå bare har hatt rett til videregående opplæring i maks fem år, og at elever som av ulike årsaker ikke klarer å fullføre videregående i løpet av de fem årene mister retten til offentlig utdanning.

I tillegg til at videregående ikke er tilpassete den livssituasjonen elevene er i, er det også alt for mange elever som ikke har de faglige forutsetningene de trenger for å fullføre videregående når de starter. I 2022 var det over 300 elever som startet på videregående i Vestfold og Telemark med under 3 i snitt fra ungdomskolen, og vi er ett av de fylkene i Norge med flest elever som begynner på videregående med svake faglige forutsetninger fra grunnskolen.

Av de over 300 elevene som begynte i 2022 kommer gjennomsnittlig bare én av fire til å fullføre videregående på tre år. I dag presses de elevene inn i det samme A4-løpet som elever med bare 5ere og 6ere, det 90 prosent av elevene fullfører. Det er en illusjon å tro at det fungerer. Derfor trenger vi en videregående som er bedre tilpasset hver enkelt elev, og som gir elevene en reell mulighet til å lykkes.

Høyre har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå innen 2030. Derfor er det en stor seier for elevene at vi nå innfører en historisk rett til å bestå videregående opplæring, og ikke bare en rett til å starte. For har du ikke vitnemål eller fagbrev i dag er veien inn til en varig tilknytning til arbeidslivet nesten umulig.